Ja, hvis man skal tro tidligere fylkesvaraordfører i Finnmark Arne Pedersen. Nei, hvis man skal tro på grunnloven. Jeg har derfor sett nærmere på denne påstanden.

Han viser til at når Troms og Finnmark blir slått sammen til en fylkeskommune i 2020, blir vi også betraktet som en valgkrets for Stortinget og at vi da kan risikere å ikke ha noen fra Finnmark på Stortinget.

Dette er i beste fall en spekulasjon på hva fremtiden kan bringe. I så fall må 2/3 av Stortinget med et stortingsvalg i mellom endre grunnloven. Selv da er det svært liten mulighet for å få et storting uten finnmarkinger.

Grunnloven slår nemlig fast at landet er delt inn i 19 valgdistrikt. Inndelingen med 19 i tallet er beskrevet i Grunnlovens § 57:

«Det skal veljast 169 stortingsrepresentantar. Riket er inndelt i 19 valdistrikt.

150 av stortingsrepresentantane skal veljast som distriktsrepresentantar og 19 som utjamningsrepresentantar.

Kvart valdistrikt skal ha 1 utjamningsmandat.

Talet på stortingsrepresentantar som skal veljast frå kvart valdistrikt, blir utrekna på grunnlag av innbyggjartalet og flatevidda i distriktet i høve til innbyggjartalet og flatevidda i heile riket. I denne utrekninga gjev kvar innbyggjar 1 poeng og kvar kvadratkilometer 1,8 poeng. Utrekninga skal gjerast kvart åttande år.

Nærare føresegner om korleis riket skal delast i valdistrikt, og korleis stortingsmandata skal delast mellom valdistrikta, blir fastsette i lov.»

Dagens valgordning følger fylkesgrensene. Det er ingenting i Grunnloven som sier at valgdistriktene må følge fylkesgrensene. Nå blir det 11 fylker mot tidligere 19. Fordi det nå blir færre fylker, er det ikke mulig å la valgdistriktene følge de nye fylkesgrensene UTEN å endre Grunnloven.

Endring i Grunnloven er komplisert og krever at det skal avholdes et stortingsvalg imellom for å ev. bekrefte et forslag til endring. Endringsforslag MÅ vedtas etter et stortingsvalg med to tredjedels flertall. Stortinget har ikke foreslått og behandlet noen endringer av Grunnloven §57 i denne stortingsperioden, og det er dermed ikke mulig å endre grunnloven når det gjelder stortingsvalgdistrikter med virkning før tidligst i 2025.

Hvis det likevel kommer kommer et grunnlovsforslag om endring, kan likevel 1/3 av et nytt fulltallig Storting (57 repr.) sette seg MOT at de nye fylkene skal utgjøre de nye valgdistriktene. I så fall beholdes dagens 19 – inkludert Finnmark.

Det betyr i klartekst at hvis f.eks. Ap og SP med sine 68 repr. på Stortinget vil beholde Finnmark som eget valgdistrikt, kan de enkelt blokkere for en endring av grunnloven om det skulle komme forslag om dette.
Om AP/SP og de andre  likevel ikke vil sikre Finnmark, får det ingen annen konsekvens enn at det ev. nye valgdistriktet «Troms og Finnmark» får 11 representanter som disse to fylkene har til sammen i dag.

Så lenge det er stortingsflertall for å beholde dette antallet og dagens utregning av mandater, blir det ingen praktisk endring

Etter partienes nominasjonsmøter vil nok Finnmark være godt sikret på alle listene, og til slutt vil velgerne i Finnmark sikre de utsatte mandater.

Det er med andre ord ingen grunn til panikk i Finnmark for at vi ikke blir representert i Stortinget. Det blir vi – uavhengig av regionreformen.

Utspillet fra Pedersen må derfor tas som det er: Et innlegg fra «Vadsø-aksjonen» som kjemper for å beholde de 140 årsverkene i fylkeskommunens administrasjon.

For å få mange finnmarkinger til å stemme ved den kommende «folkeavstemninga» 14.mai som kun blir en meningsmåling, synes det nødvendig å skremme de til valgurnene med å påstå at det blir færre finnmarkinger på Stortinget.

Jeg tror stadig flere finnmarkinger har gjennomskuet dette nå.

INFO til leseren:
1.12.2019 endret bloggen navn fra rektorsryggmarg til open-eye-open-mind.
Antall Liker/delinger på innlegg skrevet før 1.12.19  ble automatisk nullstilt av WP.
Antall Liker/delinger for dette blogginnlegget pr. 1.12.2019: 93
Evt. facebook-delinger etter 1.12.19 vises nedenfor.