«Viking Sky» – meter og minutter unna et norsk «Costa Concordia»

Lørdag 23.mars  2019 kl. 13.55 sender det norskeide cruiseskipet «Viking Sky» ut MAYDAY. Det internasjonale varselet for skip i nød blir straks mottatt av Hovedredningssentralen i Stavanger , og et stort redningsapparat settes i sving.

Alvoret går straks opp for alle.

Viking Sky har 1373 mennesker ombord, de fleste av de 915 passasjerene er eldre mennesker. Fartøyet driver uten motorkraft inn mot land på Hustadvika i vind av kulings styrke med storm i kastene. Det er 8 grader i vannet, 5 i luften. Den sterke vinden sørger for tunge og kraftige bølger opp mot 10-12 m. Det hersker ingen tvil nå: Situasjonen er kritisk for Viking Sky.

Etter 3 timer iherdig innsats ombord i båten har mannskapet fått startet en av de 4 motorene, og skipet kommer seg ut på noe dypere vann.

Men hvor nær var verden og vi et norsk Costa Concordia-forlis?

Det italienske cruiseskipet Costa Concordia fikk i januar 2012 revet opp deler av bunnen da det berørte et skjær utenfor øya Giglio vest for Italia under gode værforhold. Det gikk over en time før skipet sank nær land. Likevel omkom 33 mennesker.

«Hustadvika er den skitneste delen av hele hurtigruteleia. Jeg har vært nervøs mange ganger da jeg sto til rors der«.

Ordene kom fra min far fra Gamvik. Jeg var 10 år der vi satt ved kjøkkenbordet i Tana. Det var alltid spennende å høre hans opplevelser til sjøs hvor han jobbet vel 15 år på hurtigruta. Han fortalte om hvor viktig det var å følge med på losens anvisninger. Når losen sa «251» måtte rormannen gjenta «251» høyt og tydelig mens han dreide roret til riktig kurs og holdt denne til neste kurs ble lest opp fra losen.

IMG_8291.jpeg

Min far, Johan Edvin Rudolf Børresen, f.1916

Pappa fortalte at han fortsatt kunne kjenne på følelsen av mangel på kontroll når de på den mørklagte broen kunne skimte lys fra lyktene. Så ser han noe hvitt, nesten som en sky på styrbord side. En stor bølge treffer «Lofoten» og tvinger den ut av kurs, og roret slår i hendene hans mens han prøver å gjenvinne balansen. Da hastet det med å vri roret raskt tilbake til opprinnelig kurs, ellers kunne det bli bunnberøring i verste fall.  Alle sjøfolk vet konsekvensene av det i dårlig vær. Da havner sannsynligvis navnet i avisa med svart ramme rundt, med en opplisting av de gjenværende i familien..

Min interesse for sjø, marin teknikk, kart osv startet der ved kjøkkenbordet da pappa ga meg et svært fint etui med en passer i. Han mente jeg burde ta utdanning slik at jeg ble styrmann. Dette forklarer hvorfor min interesse for sjøen og aktiviteter der er over gjennomsnittet.

Tilfeldigvis var jeg nesten 55 år senere ved Hustadvika lørdag 23.mars i år. Eli og jeg gikk langs kyststien Julshamn – Nordneset fyr for både å få trim og få oppleve naturens krefter.
Over en bakketopp ser jeg brått konturene av noe som ikke stemmer; Et stort cruiseskip med retning mot land! Hva er det som skjer??
Klokken er 14.32 når dette bildet blir tatt:
IMG_7473.jpeg

Men hvor nært land eller grunner er egentlig Viking Sky her?

På dette kartet har jeg trukket en linje fra der jeg tar bildet og over mot baugen. Ut fra dette ser vi at Viking Sky nå ligger faretruende nær grunner og land.
Skjermbilde 2019-03-28 kl. 12.04.16.png

Fortsatt har ikke mannskapet fått liv i motorene. Ca kl. 14.05 har mannskapet sluppet ankeret for å redusere farten og helst stanse det drøyt 47 000 tonn tunge og 230 meter lange skipets ferd mot land og forlis. Jeg tar dette skjermbilde av informasjonen som appen Marine Traffic gir. Den viser posisjonen til båten kl. 14.36 (2 min forsinkelse):

IMG_5868

Mannskapet ombord kjenner på den ekle følelsen av å ikke ha kontroll. Viking Sky driver for vær og vind. Med det store vindfanget driver den med 4-5 knops fart mot land. Skipet må  stoppes før bunnen berøres!

Og endelig – ca. kl. 14.35 lykkes de. Begge anker har huket seg fast i bunnen. Skipsoffiserene på broen kjenner en enorm lettelse når skipet langsomt vrir seg med baugen fra land og mot vind og bølger.

Ombord i skipet blir det kaos idet båten dreier seg motsatt vei. Krengningen er stor, sjøen slår inn over nederste åpne dekk 6 meter over sjøen, og vann strømmer inn på dørken innenfor. På øverste dekk i panorama-salongen foran merkes krengningen enda sterkere, slik dette videoklippet på YouTube viser.  Bord, stoler og passasjerer sklir fra side til side inn til baugen ikke lenger peker på tvers av  bølgene, men mot dem. Nå merkes slagene fra den tunge sjøen hver gang baugen møter neste bølge. Vil ankerkjettingene tåle dette, og evt. hvor lenge?

IMG_7506.jpeg

Kl. 14.35: Ankrene har festet seg til bunnen og Viking Sky stopper ferden mot land

IMG_7514.jpeg

Kl. 14.35.37: Viking Sky krenger idet skipet dreier seg i retning mot vind og bølger

IMG_7538.jpeg

Kl. 14.37: Viking Sky ligger ca 100 meter fra nærmeste grunne og venter på slep.

Jeg går raskt videre mot Nordneset fyr (merket med stjerne-symbol i kartet over). Det går opp for oss som står ved fyrlykta at vi er farlig nær å bli vitner til en større skipskatastrofe. Vi vet alle hvilket farlig farvann dette er. Og der Viking Sky nå ligger er det både grunt og en hel rekke med båer og skjær i farlig nærhet som dette kartet viser. Røde sirkler viser dybder som 6,5 meter dype Viking Sky kunne ha berørt på lavvann og i bølgehøyder på 6- 8 meter. Og det viser ikke minst hvor nært skipet er land.

Skjermbilde 2019-03-30 kl. 19.07.25.png

Kartet her baserer seg på målinger gjort rundt 1960. Da kartla man grovt hvordan hovedleia så ut, og sjøkartverket foretok mer nøyaktige målinger i og rundt grunner som kunne være en fare for skipstrafikken.

Men hva er vanligvis den største faren for skip nært land? Bortsett fra direkte berøring av grunner i eller såvidt under havoverflaten som opplagt utgjør en fare for forlis, kan også grunner som ligger betydelig lavere enn skipets laveste punkt være farlige. Store, tunge bølger som har fått bygget seg opp over lange avstander, kan i verste fall føre til grunnbrott helt ned på 15 – 20 meters dyp. Det betyr at Viking Sky som stikker 6,5 m dypt under vannlinja likevel kan treffe havbunnen som ligger 10 meter under kjølen!

Jeg vil illustrere dette ved bruk av denne tegninga fra en dansk lærebok for en uteskole, og hvor jeg har lagt inn en skisse av Viking Sky. Tallene er eksempler for å illustrere poenget med hva som skjer når et skip får bølgene på tvers og «danser» opp og ned.

Med en bølgehøyde på 8 meter, var laveste punkt på båten ca 10,5 meter( 6,5 m. + 8/2) under ordinær vannstand. Et skjær på 8 -11  meter under overflaten på lavvann, kunne derfor utgjøre en farlig trussel – slik det skjedde med Costa Concordia.

Denne dagen ca. kl 13 var det storsjøtt (storflo), dvs månefasen økte vannstanden til drøye meteren over normal vannstand. På lavvann ville imidlertid laveste vannstand være enda lavere av samme grunn – månefasen:

Skjermbilde 2019-03-31 kl. 12.57.33.png

Ser vi på sjøkartet under og ser skipets ferd fra tidspunktet alle 4 fire motorer får black-out, er det åpenbart at denne lørdagen var det flaks (og noen vil hevde sterkere makter) som reddet 1373 mennesker og et helt naturmiljø fra en større katastrofe.

Jeg har lagt inn to alternative tidspunkt for når motorstansen kunne oppstått, ca. 5 minutter før og 5 minutter etter når det faktisk skjedde.
Hvis vi forutsetter at Viking Sky ville drevet etter samme kurs, ser vi at den ville ha truffet grunnen ca. kl. 14.15 for det sørligste alternativet. Ved det nordligste ferden kunne den ha truffet undervannsskjærene Finnen ca.14.20, evt. de øvrige grunnene lenger øst ca. 14.30 (se ringene på kartet over).

Bilde 29.03.2019 klokken 20.02-kopi

Katastrofens omfang vil bedre forstås når vi ser på ulykken med Costa Concordia. I ganske rolig vær fikk de passasjerer og mannskap over i livbåter, flåter og en rekke små og større båter som kom til. Likevel omkom 33 personer.

IMG_7822.jpeg

På Hustadvika lørdag 23.mars, ville låring av livbåter vært svært krevende. De første helikopterne kom nærmere kl. 15, og på det tidspunktet ville allerede en rekke mennesker mest sannsynlig vært ute i sjøen.

Fræna kommune gjorde en imponerende redningsinnsats med bl.a rask støtte fra medlemmer fra IL Bryn som klargjorde Brynhallen som mottakssenter. Det ble kjørt fram en tankbil med fuel til helikopterne slik at de slapp å ha fulle tanker under redningen. Dermed kunne de ta flere ombord, noe de gjorde og fikk fraktet over 400 passasjerer trygt til mottaksenteret.

Skjermbilde 2019-03-31 kl. 14.58.26

Foto: CHC Helikopterservice

Dersom Viking Sky hadde berørt grunnen slik Costa Concordia gjorde, ville bunnplatene svært sannsynlig gitt etter, og vann ville strømmet inn i skipet. Viking Sky drev med en hastighet på 3,5 – 5 knops fart. En masse på 47 000 tonn i slik fart stopper ikke øyeblikkelig om det treffer et skjær. Bildet av bunnen på Costa Concordia sier det meste om kreftene som er i sving og som også kunne gitt slike konsekvenser for Viking Sky:

Skjermbilde 2019-03-31 kl. 11.11.50

Bunnen på Costa Concordia ble revet opp i en lengde av over 53 meter.

Det er vanskelig å se for seg hvordan redningshelikopterne kunne ha reddet så mange fra urolig sjø som de kunne gjøre fra et skipsdekk. Hjelpefartøy måtte være av betydelig størrelse for å kunne bidra med redningsoppdrag. Begge redningskøytene som gikk ut mot Viking Sky 23.mars måtte avbryte oppdraget pga været.

Når man i sikkerhetsarbeid gjennomfører risiko- og sårbarhetsanalyser, må man også ta i betraktning det verst tenkelig scenario. Fræna kommune som hadde det meste av prosedyrer på plass, måtte innrømme at selv de ikke hadde sett for seg et scenario hvor et cruiseskip forliser.

Jeg har skrevet dette i håp om at nasjonale myndigheter nå må kritisk evaluere hendelsen og trekke ut noen viktige lærepunkter og følge de raskt opp.
Slik jeg vurderer læringa etter dette, er det bl.a.

1) Redningsberedskapen må dimensjoneres til å kunne takle at et cruiseskip går på grunn i dårlig vær.

2) I tillegg til losplikt for cruisebåter som følger den ordinære skipsleia, må det også være et nettverk av slepebåter tilgjengelig. Dersom cruisebåter velger å gå i dårlig vær, må de i av beredskapshensyn forpliktes til å ha følge av slepebåt underveis.

3) Helikoptertjenesten må organiseres slik at både ordinære redningshelikopter, forsvarets helikoptre og helikopter tilknyttet oljenæringa utgjør en samlet redningstjeneste i krisesituasjoner. Det betyr at i Nord-Norge bør det være redningshelikopter både i midt-Troms og på Varangerhalvøya.

4) Samtlige risikostrekninger langs kysten må bli oppmålt og avmerket på nytt slik at både fysiske og digitale kart er i overenstemmelse med de faktiske bunnforhold.

Skjermbilde 2019-03-27 kl. 07.51.59.png

Dette bildet viser sjøtrafikken utenfor Hustadvika i løpet av 2017. Som man ser er det en rekke fartøy som passerer her. Og noen færre –  når været var slik som det var 23.mars 2019.

Med slik mengde båter, bunkers og mennesker kan ikke Norge ta for lett på konsekvensene av en for dårlig beredskap. Det er avgjørende viktig å allerede nå starte et omfattende revideringsarbeid av gjeldende beredskap mens vi venter på den endelig rapporten om nesten-forliset til Viking Sky.
Dette skipet var altså var kun minutter og meter fra den sannsynligvis største skipskatastrofen i Europa i fredstid.

Ja, det går kaldt nedover ryggen å erkjenne at Viking Sky unngikk forlis grunnet tilfeldigheter og flaks. Og neste gang…?

Reklamer

Hvor upartisk og nøytral er Holte-rapporten?

Temperaturen rundt etablering av et nytt fellessykehus for Nordmøre og Romsdal steg brått da adm.direktør Astrid Eidsvik i Helse Møre og Romsdal (HMR) valgte å gå på dagen. Hennes begrunnelse var forståelig: Hun gikk fordi overordnet nivå valgte å gripe inn i hennes tilrådning om plassering av det nye fellessykehuset før hun hadde konkludert.

Det som gjennom  de siste årene var opparbeidet av tillit til prosessen rundt vurdering av de ulike plasseringsalternativ, forsvant som dugg for solen. Holte-rapporten ble lagt fram for offentligheten og ble fra kretsen rundt Hjelset-tilhengerne, anført av Romsdal Budstikke i Molde,  ansett som «slakt» av Eidsvik-administrasjonens arbeid. Den ble tilsvarende «kvestet» i møte med «Frei-tilhengerne», i første rekke Tidens Krav i Kristiansund og Sunnmørsposten i Ålesund.

Jeg har lest  styrepapirene inkludert saksfremlegget og Holterapporten som styret i HMR skal ta stilling til for å gi et faglig og politisk råd om til styret i Helse Midt Norge (HMN). Deres behandling av saken og innstilling  danner et beslutningsgrunnlag for at helseministeren i et foretaksmøte etterpå kan ta en endelig beslutning for både plassering og videre fremdrift.

En tikkende politisk bombe

Det sier seg selv at det blir enkelt for helseministeren å bestemme seg dersom det er to samstemte råd han skal forholde seg til. Blir det uenighet internt i begge styrer eller mellom styrene, har helseministeren en tikkende politisk bombe i hendene.

Begge styrer må derfor tenke slik: Hvordan kan vi sikre en avgjørelse som er faglig forsvarlig og setter pasientens liv og helse i fremste rekke OG som samtidig skaper legitimitet for valg av sted for det nye sykehuset?

I «faglig forsvarlig» ligger at det skal være både medisinsk og økonomisk bærekraftig. Det betyr at investeringen skal være i en størrelsesorden som ikke må dekkes ved å redusere de nødvendige funksjoner som legges til det nye sykehuset. Tilbudet skal kunne gis av faglig kompetente miljø som «har nok på gjøre» for å holde seg ajour til enhver tid. Det er slutt på den tid hvor små sykehus kunne ha avdelinger med noen få operasjoner i måneden, og det nye fellessykehuset må derfor ha et omland av pasienter å ta av.

Det har Møre og Romsdal med tanke på et sykehus, og det har Nordmøre og Romsdal dersom sykehuset plasseres optimalt.

Svakheter ved Eidsvik-administrasjonens saksutredning

Holterapporten mener på et generelt grunnlag at den store svakheten er de manglende kriterier for å kunne avveie de 3 tomtealternatvene mot hverandre. Fordi disse kriteriene ikke er konkrete nok, blir både Frei og Hjelset som alternativ ganske like. Derimot mener Holte-rapporten at Astad som alternativ er dårligere enn de andre og viser til argumentasjonen fra Eidsvik-administrasjonen.

Jeg har lest gjennom det Eidsvik-administrasjonen skriver om Astad som alternativ. De skriver bl.a. (s.21-22):

«Ved evalueringa har ein då igjen lokaliseringane på Storbakken, Astad og Opdøl. Som det går fram av vurderingane, så vert Astad vurdert som mindre eigna enn Storbakken og Opdøl innanfor tomteeigenskapar, lokaliseringseigenskapar, sjukehuset si kjerneverksemd og ROSanalysen.

Når det gjeld sjukehuset si kjerneverksemd, er det først og fremst evna til rekruttering og å bygge og vedlikehalde robuste fagmiljø som følgje av lokaliseringseigenskapane, som trekker ned. Så lenge opptaksområdet og dimensjoneringa av sjukehuset er likt dei andre alternativa, kan ein ikkje seie at dette sjukehuset si evne til å levere sjukehustenester er dårlegare enn dei andre.

Astad er marginalt dårlegare på bygg og eigedomsutvikling og økonomi utan at dette er avgjerdsrelevant. Ser ein alle evalueringskriteria samla, så er Astad eit såpass mykje dårlegare alternativ enn Storbakken og Opdøl, at det ikkje kan framførast som eit framtidsretta alternativ for SNR etableringa. Astad er såleis ikkje eit alternativ HMR kan føre fram som ei tilråding i lokaliseringsdiskusjonen knytt til SNR.» (NB:min utheving)

Da jeg leste dette så jeg at kritikerne av Eidsvik-administrasjonen har et poeng. Her er kriteriene så utydelige at det holder med en påstand: «Astad er såleis ikkje eit alternativ…»

I hoveddokumentet som denne påstanden bygger på klarer jeg heller ikke å finne ut hvorfor Astad ikke er et likeverdig alternativ. Eidsvik slår fast at med hensyn på bygg, eiendomsutvikling og økonomi er Astad likeverdig med de andre med tanke på en endelig avgjørelse. Det som trekker ned er de antatte muligheter til å sikre robuste fagmiljø. Det er selvsagt et viktig poeng. Men er det et faktisk gyldig poeng?

Holterapporten skaper ytterligere forvirring om Astad som alternativ

Holte Consulting skulle altså kvalitetssikre det arbeidet Eidsvik-administrasjonen har gjort gjennom Idéfaserapporten. Det er helt nødvendig at utenforstående kan sømgå det arbeidet som har vært gjort for å avdekke evt. svakheter. Det er tross alt 5 000 – 6 000 mill. kr som skal brukes til å bygge et funksjonelt bygg som skal vare i 40 år. Å plassere dette i utkanten av Nordmøre og Romsdal som f.eks Rauma eller på Smøla vil opplagt ikke skaffe nok pasienter til at en slik investering kan forsvares. Derfor er det interesant å se hva Holte sier om de 3 alternativene for plassering som styret for HMR har valgt å utrede.

På side 22  i Holte-rapporten står det:

«8.1.3: Heleseforetakets vurdering av tomter

Det er kommunene som har foreslått tomtene. Helseforetaket kommenterer ikke tomtenes egnethet i forhold til kriteriene, det vil si de gjør ikke en vekting av hva slag type tomteegenskaper som er viktigst for HMR. For eksempel likestilles byggbarhet og nærhet til kollektivtransport. Vi mener at nasjonale føringer, blant annet for lokalisering av store arbeidsplasser, i for liten grad er vektlagt i HMRs vurdering.*2 Likestilte vurderingskriterier fører til at det blir vanskelig å komme med en klar anbefaling for valg av tomt.»

Det Holte sier her i klartekst er at Eidsvik-administrasjonen har gjort politiske (ikke faglige) valg som skal begrunne plassering av sykehuset. Det er en alvorlig kritikk og må derfor sees nærmere på. Er den saklig ? Og i så fall, hvilke nasjonale føringer er det Eidsvik-administrasjonen har valgt å ikke følge?

I note 2 viser Holterapporten hva den bygger sin argumentasjon på; en NOU og en Stortingsmelding:

«NOU 2011:3, Kompetansearbeidsplasser – drivkraft i hele landet. Utredningen peker på at ved opprettelsen av statlige arbeidsplasser bør man velge lokalisering i regionale sentra som bidrar til å utvikle robuste arbeidsmarkeder.» 

NOU betyr Norsk Offentlig Utredning. Dette er grunnarbeidet som en regjering utfører på et politikkområde før den deretter gjør seg opp en mening om  utredningens arbeid og evt. konklusjoner. NOU 2011:3 ble sendt på høring når den forelå for å gi regjeringen et bredere grunnlag for evt å fremme en proposisjon til Stortinget. Det kom inn drøye 80 høringsuttalelser. De fleste av disse omhandlet krav om at nye statlige arbeidsplasser må legges utenfor Oslo/Akershus-området og at slike kompetansearbeidsplasser må legges i arbeidsmarkedsregioner som bidrar til vekst i området.

Fylkesutvalget i Møre og Romsdal  sin høringsuttalelse av aug. 2011 lød slik i de to mest konkrete punkta:

»  2. Fylkesutvalet vil framhalde staten sitt ansvar som landets største  enkeltarbeidsgivar for å sikre ein god geografisk fordeling av statlege kompetansearbeidsplassar. Det er nødvendig med ei heilskapelig leiing av den statlege verksemda. Får sektorinteressene bestemme si organisering sjølve, viser erfaringane at det vil innebere ei sentralisering av kompetansearbeidsplassar.

3. Fylkesutvalet vil støtte dei tiltaka som er foreslått, og oppfattar særleg tiltaka som går på å skape robuste arbeidsmarknader gjennom regionsutviding, satsing på regionalesentra, samt spreiing av statlege arbeidsplassar, som svært viktige.»

Fylkespolitikerne i dette fylket har vært svært så tydelige på at kompetansearbeidsplasser ikke skal sentraliseres, og at det er viktig å satse på robuste arbeidsmarked gjennom regionsutvidelse. Etter min oppfatning vil plassering av et nytt fellessykehus omtrent midt mellom eksisterende sykehus derfor være noe som binder sammen to vekstkraftige regioner. Det styrker Kristiansund sine argumenter at Molde har relativt sett 1/3 flere statlige arbeidsplasser, og slik sett har mest å tape på Hjelseth som alternativ.

Viktigst i saken om Holte Consulting er imidlertid at de viser til en NOU som ikke er fulgt opp av regjeringen. På regjeringens nettside står det at saken er under behandling. Det blir derfor noe spesielt at Holterapporten bruker deler av en utredning for å argumentere mot Astad som alternativ.

Det blir enda mer spesielt når  Holterapporten bruker Stortingsmelding nr 34 – Folkehelsemeldingen som argument KUN mot Astad:

«St.meld. nr. 34 (2012-2013), Folkehelsemeldingen ”Gode steder gir gode liv. I stortingsmeldingen kommer det frem at utvikling av gode steder krever samordning med en miljø- og helsevennlig areal- og transportplanlegging. Det skal være mulig å gå eller sykle til arbeid, skole, daglig handel og i sosiale sammenhenger.» 

Hvis denne stortingsmeldingen skal brukes MOT Astad som Holterapporten gjør, er den et like relevant argument mot de to andre alternativene. Jeg har vanskelig å se for meg av dagens ansatte ved de to sykehusene i Molde og Kristiansund kommer til «å gå eller sykle til» og fra arbeid, enten det blir på Frei (Storbakken) eller på Hjelset (Oppdøl).

Men jeg synes heller ikke Eidsvik-administrasjonen sin argumentasjon er god.

Fra styrepapirene: (s.20):

«HMR er ikkje regionsutviklarar, og kan ikkje la regionsutviklande argument vere det som eravgjerande for val av tomt. Men ein er medviten om samfunnsansvaret og klar over dei effektane plassering av sjukehuset har for nærområdet. Slik ein forstår føreskrift om plassering av statlege arbeidsplassar så er ikkje helseføretak omfatta av denne. Spørsmålet om å balansere ut ulikskapar i arbeidsmarknad etc. er ikkje noko helseføretaket kan vurdere som utslagsgivande i denne saka, og heller ikkje fylkeskommunen har tatt til orde for val basert på desse viktige og vanskelege tema. Skal dette takast omsyn til i større grad, må avgjersla løftast opp til eit anna nivå.»

Dette er interessant. Etter at adm.direktør Astrid Eidvik la fram sin Idefaserapport 25.11 og sendte den til Holte Consultning for kvalitetsikring, vedtok regjeringen 28.11 en forskrift som kan gi føringer om nettopp dette i pkt 4:

«Retningslinjene gjeld ved

  • oppretting av nye verksemder, inkludert nye statlege verksemder som blir etablerte på grunnlag av personale frå eksisterande verksemder
  • omlokalisering av verksemder og oppgåver som følgje av bl.a. strukturendringar og rasjonalisering 
  • etablering av nye einingar eller utviding som følgje av nye oppgåver, under eksisterande verksemder»

Jeg er forundret over at Holte-rapporten ikke problematiserer rundt dette. Likevel, jeg er imponert over at de mottar den ferdige Idefaserapporten på 162 sider 25.november og har kvalitetsikret den allerede 5.desember. Kritikken mot «bortkastede konsulentmillioner» i sykehussaken blir interessant i så måte.

Er det fogderistriden som lar følelser styre?

Som innflytter i Romsdal er det interesant å se hva tidligere generasjoners fogderistrid har gjort med folk. Det gjelder i mindre grad de unge, det gjelder ikke innflytterne, men i hovedsak de eldre som har måtte «bære arvesynden» videre. Disse har en tendens til å ta standpunkt for nærmeste by – uansett. Og slik sett kan man holde fogderistriden i live også i kommende generasjoner.

Som tidligere fylkespolitiker med 12 års erfaring bak meg i annet fylke, har jeg også lært hvor vanskelig det er å bygge broer mellom ulike geografiske områder der det ene rammes ekstra hardt av vedtak gjort med knapt flertall. Det lar seg imidlertid gjøre å finne gode kompromisser. Derfor kan styret i HMR bidra til et godt sluttresultat dersom de snakker med én stemme. Å skape konsensus (100 % enighet) om et vedtak, er vanskelig. Og vi må godta at de ansattes representanter kan føle seg mest lojale overfor egen arbeidsplass. Derfor er det viktig at de politisk valgte i styret lander på et standpunkt. Å utsette saken med  2-3 måneder slik at faktagrunnlaget kan ytterligere kvalitetssikres og ikke minst la de folkevalgte kommunestyrer i alle kommuner i det nye sykehusets pasientområde vil styrke, ikke svekke tilliten til det endelige vedtaket.

JA til gode lokalsykehus med blålys på taket!

Sjøl bor jeg i Fræna med kortest vei til Hjelset (halvtime). Frei og Astad betyr et kvarter lengere reisevei. Den dagen jeg blir syk og trenger hjelp, er det ikke avstanden til sykehuset som er det mest kritiske og avgjørende for meg og mine pårørende. Det mest kritiske er den pre-hospitale tjenesten: AMK, legevakt og gode ambulanser med kompetente ansatte og nødvendig utstyr. Disse «lokalsykehus» med blålys på taket er de absolutt viktigste med tanke på livreddende og helsebringende hjelp. Her vil jeg spesielt trekke fram pionerinnsatsen som nåværende adm.direktør i Helse Midt-Norge, Daniel Haga var involvert i som kommunelege i Alta. Gjennom det første BEST-prosjektet utenfor sykehus fikk de utprøvd hva gode pre-hospitale tjenester betyr i praksis. BEST står for BEdre og Systematisk Traumebehandling.

Må jeg videre til spesialisthelsetjeneste, spiller det liten rolle om det skjer i Molde, Astad, Ålesund eller Oslo. Jeg har kun et krav: At det er et faglig forsvarlig og fullverdig tilbud som blir kroppen min til nytte.

Et slikt tilbud fikk svenskene bosatt i Norrbotten da de la ned bysykehusene i Boden og Luleå på slutten av 90-tallet og bygde et moderen fellessykehus midt mellom byene. Til tross for protester ikke minst fra leger om at dette ville føre til flukt av helsepersonell fra Norrbotten, gikk det motsatt vei. Sykehuset virket som en magnet på dyktige profesjonsutøvere som så muligheten for å utvikle seg videre.

Akkurat slik det kan skje om fellessykehuset legges til Astad.

Til slutt en illustrasjon fra Eidsvikadministrasjonens saksfremlegg som forteller om hvilket sted som gir mindre enn en time i reisetid for de fleste av pasientgrunnlaget  (klikk på den for større bilde):

Skjermbilde 2014-12-14 kl. 16.05.44

Det er spesielt interessant å se at over 75 000 mennesker har mindre enn 3 kvarter å kjøre for å komme til Astad – med dagens veinett, mens det er under 55 000 for Hjelset-alternativet. Med et oppgradert veinett vil det bli enda bedre for flere.

Til slutt skal du få delta i en nettbasert meningsmåling som sjekker hva leserne helst ser som den beste løsninga for Romsdal og Nordmøre