Om Børre St. Børresen

Jeg er en gutt på drøye 60+ med et umettelig livs- og kunnskapssug - og engasjement. Opptatt av samfunnsdannelse - som er grunnlagt på dannelse av selvstendige mennesker. Den engelske filosofen John Stuart Mill sa det så klokt : " Den stat som krymper sine mennesker, skal erfare at med små mennesker kan intet stort bygges." Jeg er utdannet som allmenlærer, og har deretter tatt viderutdanning i norsk, musikk, IKT og statsvitenskap. Avsluttet den formelle delen med å ta et erfaringsbasert masterstudium i Utdanningsledelse, og har deretter våknet sterkt og engasjert som rektor for å gjøre den norske grunnskolen langt bedre enn den har vært behandlet de siste tiårene. Som rektor betrakter jeg meg som entreprenør. Jeg bygger en del av denne verdens fremtid - gjennom små mennesker som skal få utgjøre store forskjeller til samfunnets beste. Er av natur utålmodig og ubyråkratisk, og ønsker begrunnede motforestillinger som grunnlag for refleksjon. En fri debatt hvor sak - ikke person - utsettes for argumenter fører samfunnet og mennesket videre bort fra apestadiet. Kan nok provosere både sarte maktsjeler og sterke fagpersoner når det er nødvendig :-) Jeg trøster meg med at jeg kunne endt mitt liv som en provosert abort. I stedet ble jeg et provoserende liv. Samtidig - og like viktig: Om jeg ikke oppnår det beste, vet jeg at det nestbeste bør være det bestes beste venn og ikke dets fiende :-)

KrFs store seier vil ikke svekke V og Frp

I dag starter forhandlingene om KrF skal delta i regjering. Det blir i så fall den første etablering av en borgerlig fireparti- og flertallsregjering på 50 år om forhandlingene lykkes.

Landsmøtet i KrF 2.november ble en både åpen og interessant prosess. Til tross for at det ikke var én politisk sak oppe til debatt, ble det knyttet stor spenning til om hvordan partiet skulle få gjennomslag for sin politikk. Skulle det skje utenfor regjering – eller i en regjering ledet av Erna Solberg eller av Vedum/Gahr Støre med støtte av SV?

Skjermbilde 2018-10-30 kl. 14.32.35

KrF endte med å gi partiledelsen fullmakt til å forhandle fram politiske gevinster i en bred ikke-sosialistisk (borgerlig) regjering.

Alle de fire partiene har noen kjernesaker som markerer de til forskjell fra de andre. Men de har også en rekke saker som forener de i arbeidet for å sikre hvert enkelt menneske i Norge trygghet og forutsigbarhet. Til grunn ligger et syn på at mennesket er et mål i seg selv – ikke kun et middel for bestemte politiske retninger og regimer.

En sak synes å stå mer i veien for en løsning enn andre: Abortloven. Til tross for at også KrF har moderert seg i løpet av de 42 år som er gått siden loven ble vedtatt, er KrF langt tydeligere og mer konsistent i synet på menneskeverdet. Det er KrF og SP som har stått opp for at leger av samvittighetsgrunner skal kunne nekte å utføre abort.

De samme partiene er også mer restriktive når det gjelder fosterdiagnostikk og har vært mot å åpne for at egenskaper ved mennesket i dets spede start skal være alenegrunn til å kunne få innvilget abort. Begge parti har også ønsket og ønsker fortsatt forbud mot «tvillingabort» (fosterreduksjon).

Det tredje sentrumspartiet, Venstre har i langt større grad gått i en mer liberalistisk/sosialistisk retning der menneskeverdet til det ufødte mennesket er underordnet en annen gjennom en merkelig form for eiendomsrett.  Det gir seg utslag i slagord som «Kvinnen skal bestemme over sin egen kropp – uansett».
Når verden praktiserer eiendomsrett over andre mennesker, kalte vi det tidligere slaveri. At liberalistene i Frp slik sett er konsekvente, mener jeg ikke må få betydning for regjeringserklæringen.

Jeg deler synet på at fram til den 12.uke skal moren(familien) få ta den endelige avgjørelsen. Jeg støtter slik abortloven, men ser den er moden for revisjon/omformuleringer for å bedre markere et menneskesyn.

Det jeg ikke tenkte på i 1977 var at den teknologiske utvikling kunne sette loven under press.  Hva når det spede mennesket screenes gjennom nye metoder som fastslår en egenskap som avviker fra det «normale» – uten at det i seg innebærer helserisiko for verken mor eller det ufødte barnet? Hva med tvillingabort etter den 12.uke? Hvorfor skal det tillates og hvem skal avgjøre hvilke av de kommende barn som skal få leve videre?

Jeg er av den oppfatning – ikke minst som sosialliberaler – at menneskeverdet er  ukrenkelig.

Det må være utillatelig å avslutte liv som del av rettspleien (dødsstraff) eller som del av helsespolitikken (aktiv dødshjelp – eutanasi, eller abort begrunnet i egenskaper ved barnet).

Samfunnet vårt må sette ned slike etiske stolper for å markere avstand til regimer og ideologier som gjør mennesket til et middel  – ikke som et mål i seg sjøl. I Norge er denne stolpen satt ved 12 uker. Det bør den fortsatt være.

Jeg kan ikke annet enn å oppfordre ikke minst mitt eget parti til å komme KrF i møte nå. Verken «tvillingabort» eller § 2c sin adgang til å sortere mennesker på egenskaper har noengang vært gjenstand for programmessig behandling i Venstre! Partiet vet ikke hva medlemmene mener om dette blir gjort til gjenstand for en demokratisk behandling i alle partiets ledd.

Forhandlingsdelegasjonen står derfor helt fritt til å forhandle fram løsninger som markerer denne regjeringens felles syn på menneskeverdet. Både vårt liberale demokrati og synet på menneskets egenverdi og tilhørende menneskerettigheter er under et sterkt press globalt og nasjonalt.

Det er svært viktig å  kjempe for det grønne skiftet fordi vårt etiske kompass sier at også kommende ufødte generasjoner har rett til verdig liv. Hvis regjeringen ikke markerer dette også i synet på det ufødte liv i dag, kan regjeringen med rette kritiseres for å ikke ha en konsistent og sammenhengende politikk .

På det siste området bør derfor KrF  vinne en viktig politisk seier.


Flere innlegg om KrF, menneskeverd og politikk:

15.12.2013: Tanker ved en helts bortgang

09.10.2018: Hvorfor misliker SP tanken på regjeringsdeltakelse med KrF nå?

11.10.2018: KrF-Hareides leting kan ende med en sentrum/Høyre-regjering 

23.10. 2018: Gir KrF opp kampen mot sorteringssamfunnet?

27.10.2018: KrFs landsmøte 2.11 avgjør 2021-valget

Reklamer

Finnmark – under Solberg eller Putin?

«Finnmark er det einaste fylket som har grense mot Russland, og ein statleg politikk som provoserer befolkninga i grenseregionen vil, utilsikta, kunne lette arbeidet for andre makters etteretningsteneste.»

Dette skriver tidligere sentralstyremedlem i SP gjennom 8 år og professor ved det UiT, Nils Aarsæther 29 desember i nordnorskdebatt.no om regionreformens virkninger.

Sagt i klare ord: På grunn av regionreformen kan nå finnmarkinger lettere la seg verve til å utføre tjenester for Russland.

Jeg måtte la avisinnlegget ligge i noen dager før jeg leste det på nytt. Er dette mulig å påstå ? Er det noen som virkelig mener at det finnes noen finnmarkinger som vil svikte sitt fedreland fordi landets nasjonalforsamling – Stortinget – følger grunnloven?

Samtidig har tdl. redaktør i Finnmarken, nå redaktør i E24 Dine Penger, Gard L. Borch Mikalsen et innlegg hvor han stiller spørsmål ved den type fakenews som er oppstått  i nord. Han viser konkret til en konspirasjonsteori in spe fra Torill Olsen hvor hun antyder  at et lite folketall i Øst-Finnmark gjør dette til en buffersone for en evt. militær konflikt mellom NATO og Russland.

Nylig vedtok Stortinget at det skal være tillatt med dobbelt statsborgerskap for norske statsborgere. SP og AP gikk i mot. Per Olav Lundteigen deltok i den offentlige debatten med bl.a. følgende mistenkeliggjøring:
« Hvor vil disse med dobbelt statsborgerskap ha sin lojalitet den dagen Norge er i en konflikt?»

Flertallet på Stortinget hadde sin tillit til at folk med norsk statsborgerskap som oppholder seg i Norge har sin lojalitet til Norge.

La oss derfor følge litt videre dette som både Aarsæther, Aksjonsgruppas Torill Olsen og SP hevder:

Vil både de opprinnelige «russiske finnmarkinger» samt de i underkant av 51 % finnmarkinger som aktivt stemte nei til regionreformen heretter  arbeide for en russisk overtakelse av Finnmark?
Begrunnelsen må i så fall være at når Stortinget gjør sin grunnlovbegtemte plikt til å fatte vedtak, også om nasjonale reformer som er flertall i Finnmark er mot, vil vi få det alternativt langt bedre under styring fra Moskva?

Leserne vil nok riste på hodet. Vi er finnmarkinger og vi er nordmenn, og vi har langt mer til felles med Troms og det liberale demokratiet i Norge enn med det russiske regimet. Og vi er fortsatt for å opprettholde de mellommenneskelige relasjonene over landegrensene i nord.

Skjermbilde 2018-11-18 kl. 21.55.03Jeg er overbevist om at det vil tjene alle å akseptere at Stortinget 8.juni 2017 med 96 mot 73 stemmer gjorde et grunnlovsgyldig vedtak om å flytte statlig makt, myndighet og arbeidsplasser fra statlige direktører i Oslo til folkevalgte regionale organ.

Min henstilling til SP vil være: Slutt med denne svartmalinga for kun å skape misnøye og deretter høste velgere. Dere vet at regionreformen betyr at også vi i nord får anledning til å bestemme der staten bestemte tidligere. Dere vet også at det aldri vil bli vedtatt å oppheve sammenslåing av noen  av de 11 nye regionene. Dere driver kun velgerfrieri basert på et narrespill. AP kommer ikke til å vedta slik oppheving på sitt landsmøte i 2021, og SP kommer ifølge Vedum i et direktesendt intervju i desember,  heller ikke til å stille ultimatum om dette for å bli med i en evt. ny regjering etter 2021.

Troms og Finnmark blir ikke splittet. Det er langt mer sannsynlig at de blir del av et samlet og sterkere Nord-Norge.

Sp sin kyniske populisme bygger på skremsler og misnøye. Den er ytterst farlig fordi den forsterket mismot, pessimisme og fremtidsfrykt i Norges viktigste region; Troms og Finnmark.
Men regionmotstanderne går langt over streken når de vagt antyder at finnmarkinger vil foretrekke  å heller støtte Russland framfor Norge på grunn av regionreformen.

Flere innlegg om regionreformen og SP:

20.11.2018: Ti gode og 3 dårlige grunner for regionreformen

04.09.2018: Hvorfor løper SP sentralmakta sitt ærend og svikter Nord-Norges interesser?

06.06.2018:  Finnmark – Senterpartiets beiteland og test-lab for populisme

Tromsø blir regionsenter, Vadsø må forbli fylkeshovedstad

En fylkeshovedstad  er navnet på stedet der statens ytre etat; fylkesmannsembetet har sitt hovedkontor. Den «ytre stat» har hittil vært lokalisert i 17 byer. Her i nord har fylkesmannen hatt sine seter i Bodø, Troms og Vadsø.

Fra 1.1.2019 er den ytre stat omorganisert i 10 regioner. (Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold sees under ett). I Nord-Norge har fylkesmannen nå hovedkontor i Bodø og Vadsø, med avdeling i Tromsø.
For Troms og Finnmark blir derfor Vadsø fylkeshovedstaden.

Når vi går fra stat til de nye politiske regioner – fylkeskommunen – blir disse lagt noe annerledes i de fleste av de 11 regionene. Her blir det en speilvending av hvordan staten har organisert seg. For Troms og Finnmark blir toppledelsen i den nye fylkeskommunen lagt til Tromsø, med en stor avdeling i Vadsø. Om flere funksjoner blir lagt til andre regionsentra er ennå ikke bestemt, og skal behandles i fellesnemnda.

Troms Ap har i forslag til avtale med Finnmark Ap i eget punkt skrevet at «Fylkeshovedstaden skal være i Tromsø».
Jeg er sikker på at dette skyldes en feilaktig forståelse av begrep, ikke et vondt forsøk på å ta statusen fylkeshovedstad fra Vadsø. Troms Ap  har argumentert for at de få arbeidsplasser i den administrative og politiske toppledelsen i den nye fylkeskommunen skal være i Tromsø. Det er uproblematisk.

Jeg må innom stikkordet arbeidsplasser her fordi det opptar mange i Varangerområdet:
I undergrunnsdebatten i Finnmark har det blitt brukt mange skremsler. Et av dem var at alle arbeidsplassene i i Vadsø ville bli flyttet til Tromsø. Det er helt feil. Alle stillinger som er besatt i dag i Vadsø, er garantert fram til 2025. Samme garanti er gitt de ansatte i Tromsø.

Fellesnemnda kan nå også si noe om hva som bør skje etter 2025.  Jeg blir ikke overrasket over om politikerne legger «tigangen» til grunn som prinsipp for evt reduksjoner i administrasjonen: For hver stilling mindre i Vadsø, blir det 10 færre i Tromsø. Hvorfor?
Tromsø kommune som regionsenter har mer enn 10 ganger så mange innbyggere som Vadsø og tåler derfor langt bedre evt. reduksjoner enn Vadsø.

Det kan finnes derfor mange måter å beskrive Tromsø i fylkeskommunen Troms og Finnmark. Slike begrep kan være regionhovedsenter, regionsenter, fylkeskommunesenter, fylkeskommunehovedstad – eller kanskje det enkleste; regionhovedsete? Her må fellesnemnda finne den beste betegnelsen.

Det vil alltid være viktig å beholde sine fortrinn for alle lokalsamfunn – enten de er mindre bygder eller store byer.
Fra 1.1.2020 er ikke Vadsø lenger administrasjonssenter for både fylkesmannen og fylkeskommunen som de har vært siden «Finnmark fylke» ble etablert som navn på området i 1919. Vadsø må derfor som et minimum beholde statusen som fylkeshovedstad som de har hatt siden 1919 og som de vitterlig har fra 1.januar 2019.

Med tanke på at stortingsflertallet har forutsatt at et «Nordområdesekretariat» skal legges til Vadsø, er byens status ikke uvesentlig. For å gjøre disse og andre nye arbeidsplasser interessante, bygge opp solid kompetanse her og ikke minst øke statusen på arbeidet i denne delen av Europa, vil lokalisering i en by med status som fylkeshovedstad være av stor betydning.

Mitt råd til fellesnemnda blir derfor: La Vadsø fortsatt ha statusen som fylkeshovedstad.

Vil Finnmark fylkeskommune i fullt alvor gå til rettsak mot staten?

«Norske domstoler vil ved prøvingen av gyldigheten av Stortingets vedtak ikke kunne erklære vedtaket ugyldig med den begrunnelse at sammenslåing er uklokt eller uhensiktsmessig.»

Slik står det i brevet fra advokatfirmaet Kluge i Oslo som svar på fylkesrådmannen bestilling av en vurdering om evt. søksmål mot staten.

Hvorfor er saken kommet opp nå?
Etter at Stortinget med 96 mot 73 stemmer gjorde sitt vedtak 8.juni 2017 om å redusere antall fylkeskommuner fra 19 til 11, har det vært misnøye i Finnmark med vedtaket.

I 2017 var det derfor en betydelig uenighet om flertallets begrunnelsen for vedtaket; en betydelig desentralisering av statlig makt og myndighet til folkevalgte organ under forutsetning av færre fylkeskommuner. Likevel; det var ingen på Stortinget som pekte på at det hadde foregått ulovligheter i prosessen!

Stortinget behandlet i desember 2017 et forslag om å reversere regionreformen og sammenslåinger. Verken i komiteens innstilling eller i Stortinget ble det heller ikke denne gangen påstått at det var begått ulovligheter.

Våren 2018 dukket det opp brått opp påstander om ulovligheter  før Stortinget gjorde sitt vedtak! Det skal ha vært flere brudd på Inndelingsloven. Sandra Borch (SP) stilte spørsmål til statsråd Mæland i august med grunnlag i påstandene. Disse er tilbakevist av departementet.

Så sent som i oktober ble det i Finnmark fylkesting fremmet forslag fra SP  under en annen debatt  om lovlighetsklage der fylkesordføreren hadde nektet fylkestinget å stemme over navn til fellesnmenda i juni, slik de var pålagt å gjøre. Fylkesordføreren tillot denne gang å godta at fylkestinget fikk dette forslag til behandling:

Skjermbilde 2018-11-12 kl. 13.06.30

Til tross for at denne representanten offentlig hadde sagt en uke tidligere at han ikke skulle bruke en krone av fylkeskommunens penger på en rettsak, fremmet han likevel forslaget.

Skjermbilde 2018-10-10 kl. 12.51.21-kopi

Fra Kurt Wikans offentlige facebooktråd 10.oktober 2018

I et annet forslag ble det vist til Wikans forslag, og hvor det sies

Skjermbilde 2018-11-12 kl. 13.05.52

Det «forslag til prosessvarsel» det vises til er antakelig SP sitt som nå enten vil bli nedstemt eller bedt om å bli oversendt til administrasjonen som vedlegg i saken.

Fylkestinget fikk likevel ikke anledning til å stemme over det fordi det til alles overraskelse ble trukket av forslagsstiller Wikan!

Forslaget fra Remi Strand som ble vedtatt kunne dermed ikke lenger knyttes til SPs forslag som ikke lenger eksisterte, men til en anmodning til fylkesrådmannen om å utarbeide en sak med forslag til prosessvarsel.

Fylkesrådmannen går lenger enn det. Han velger som jurist å ikke bruke sin tid og sine ressurser på å lage et kortfattet notat om hva et prosessvarsel er og hvilken betydning det har. Derimot velger han å kjøpe inn en juridisk anbefaling om innhold i et søksmål. Alle vet at det må koste «mer enn en krone», sannsynligvis et 6-sifret beløp.

Den er nå lagt fram for fylkestinget denne uka. (Utkast til prosessvarsel).

Har Finnmark fylkeskommune noen mulighet til å få dom på at vedtaket om sammenslåingen av Troms og Finnmark er ugyldig?

Teoretisk kan de det. Om staten avviser påstanden i et prosessvarsel om ugyldighet, kan Finnmark fylkeskommune gå til søksmål for å få det rettslig prøvd.

Da skal domstolene gjøre noe svært merkelig i en rettsstat hvor maktfordelingssprinsippet gjelder: Domstolen skal finne ut om regjering og storting  evt. har brutt noen lover som kan ha hatt AVGJØRENDE betydning for vedtaket i Stortinget.

Det betyr at partienes prinsipprogram, stortingsvalgprogram, politiske vedtak i partiorganer og prosesser mellom partier skal få en rettslig overprøving med en dom om hva som er politisk korrekt? Jeg tror de fleste innser at dette er en tapt sak.

Stortingsflertallet har på grunnlag av alle prosessene i samtlige fylkeskommuner der de fleste var mot å bli slått sammen, likevel konkludert med at var nødvendig for å oppnå to mål:
1) Økt demokratisering gjennom desentralisering av statlige myndighet, oppgaver og arbeidsplasser FRA staten TIL folkevalgte organ nærmere innbyggerne
2) Frigjøre administrative ressurser i det offentlige for å styrke tjenestetilbudet til innbyggerne

Dette er et åpenbart politisk vedtak.

EN STORTINGSKOMITE BLIR FØRT BAK LYSET

Torsdag 6.november 2018 var Stortinget samlet for å behandle et dok8-forslag om å oppheve vedtaket om regionreformen. Flertallet i kommunalkomiteen (AP, SP og SV) gjentok  utrolig nok de årsferske tidligere påstander om brudd på lovverket.

Når man leste merknadene, ble i alle fall jeg meget overrasket over det mangelfulle faktagrunnlaget, og jeg spør meg om hvem som kan ha skrevet disse. Stortingsrepresentanter? I så tilfelle bør de stå fram og forklare hva de bygger sine påstander på.

Flertallet i kommunalkomiteen har 4 flertallsmerknader som ikke kan stå uimotsagt:

1.  Flertallet i komiteen sier:
«Videre vil flertallet vise til at hvis man i ettertid skal anse Finnmark fylkestings vedtak i desember 2016 som en uttalelse om sammenslåingen med Troms, fratar man fylkeskommunen og befolkningen de demokratiske rettighetene som de etter inndelingsloven har til å påvirke prosessen.»  

Det var opp til den enkelte fylkeskommune sjøl å avgjøre hvordan de skulle følge opp med å involvere fylkets innbyggere. 14 av fylkeskommunene valgte å sende ut sine utredninger og foreløpige konklusjoner ut på høring. Finnmark valgte å ikke gjøre det og har derfor alene ansvaret for å ikke ha involvert sine innbyggere på en bedre måte.

2. Videre skriver komiteen:
«Fylkestingene i Nordland, Troms og Finnmark har ikke fått uttale seg om regjeringens forslag jf. inndelingsloven § 9, der det heter: «I saker om samanslåing eller deling må kommunestyret eller fylkestinget sjølv uttale seg.» Flertallet merker seg at på denne bakgrunn stilles det spørsmål fra flere høringsinstanser om inndelingslovens bestemmelser i § 8 og § 9 er fulgt når det gjelder Stortingets vedtak om sammenslåing av Finnmark fylke og Troms fylke. 

Til dette er å bemerke følgende:
Da regjeringens forslag Prop 84S forelå 5.april 2017, var alle vedtak i samtlige fylkesting tatt med og vurdert av departementet. Også fylkestingene i Nordland, Troms og Finnmark sine uttalelser var med. De var lagt som 3 alternative forslag i prop, hvor Finnmark allerede hadde vurdert 2 av disse i desember 2016 (Finnmark alene eller Finnmark sammen med Troms).

Regjeringspartiene H og Frp hadde i en avtale med V og KrF i februar 2017 blitt enige om å havne på omlag 10 regioner og ønsket en løsning i nord med én region. Regjeringen foreslo en utvidet prosess fram til våren 2018 for å konkludere løsningen i Nord-Norge.
Etter et møte mellom statsråd Sanner og politisk ledelse i de tre nordnorske regionene 19.april, ba alle tre nordnorske fylkeskommuner om at avgjørelsen for Nord-Norge ikke ble utsatt, men behandlet i juni sammen med de øvrige.

24.april avholdt Troms fylkesting eget fylkesting om Prop 84S og avga uttalelse. Det samme gjorde Nordnorsk råd 26.april hvor fylkespolitikere fra alle tre fylkesting ba Stortinget om å gjøre endelig vedtak i juni. Finnmark fylkesting avga ingen uttalelse og ba heller ikke om mer tid til dette. De hadde uttalt seg om dette i desember 2016.
Under høringen i komiteen 2.mai i fjor sa daværende fylkesvaraordfører Vassvik flg:

«Vi er forøvrig av den oppfatning at prosessen i Nord-Norge må gå parallelt med tilsvarende prosesser i resten av landet og ber derfor Stortinget om å fatte et vedtak om inndeling i Nord-Norge ved behandlinga av proposisjonen.»
Flertallskonstellasjonen på Stortinget valgte å følge disse entydige kravene fra Finnmark og Nord-Norge i et møte straks etter høringen.
Siden prop 84S ikke kunne endres for det konkrete forslag om inndeling i nord, ble dette løst som forespeilet i prop 84 S; regjeringen ville komme tilbake til dette i Kommuneproposisjonen 2018 – hvilket også ble gjort i form av et konkret forslag.

Dette kunne blitt stemt over og fått tilsvarende flertall under behandlinga av kommuneprop. senere i juni, men ble teknisk løst under Stortingets behandling av Prop 84S som løst forslag der 8.juni (og følgelig ikke votert enda engang over under behandling av Kommuneproposisjonen 2018 uka etter).

3. Flertallet i komiteen skriver:
«Flertallet mener det er lite trolig at Stortinget ville behandlet de øvrige fylkessammenslåingene på samme måte som for Finnmark og Troms, hvor prosessen har vært uten lokal medvirkning. Troms og Finnmark burde vært sikret samme fremgangsmåte og prosess som øvrige fylker».  

Stortinget har behandlet de øvrige fylkessammenslåingene på samme måte som for Troms og Finnmark. Både Troms og Finnmark har i likhet med de øvrige fylkeskommunene kjørt prosessen i samsvar med det Stortinget forventet i 2015, med nabosamtaler, utredninger og uttalelser.

At Finnmark sammen med flere andre ikke valgte å sende saken ut på høring, er ikke Stortingets ansvar.  Om Finnmark ønsket mer tid til å foreta høringer, kunne de bedt om det. I stedet ba de om at Stortinget avgjorde saken i juni 2017 – noe vi selvsagt etterkom. Jeg minner om at Troms fylkeskommune ikke har bedt om å få opphevet stortingsvedtaket om sammenslåing slik Finnmark har, og Troms har heller ikke påstått at vedtaket er ulovlig.

4. Flertallet i komiteen skriver nå:
«Flertallet viser til at Sametinget ikke ble konsultert. Under henvisning til ILO-konvensjon nr. 169 og statens konsultasjonsavtale med Sametinget må det imidlertid legges til grunn at Sametinget hadde rett til å bli konsultert.»

Under den åpne høringen i komiteen 2.mai 2017 sa sametingsråd Lars Filip Paulsen at Sametinget har vært konsultert både om Kommunereformen og Regionreformen.

På direkte spørsmål fra repr. Greni om hva Sametinget tenkte om Finnmark som del en større region, svarte sametingsråden at man burde se på om man regionvis kunne få ansvar for samisk språk. Det ble ikke fremsatt noen bekymring fra Sametinget om Finnmark som del av en større region.

SP BADER I MISNØYE I FINNMARK, DRUKNER NÅR DE BLIR AVSLØRT

Etter å ha lest dette og hørt Vedum og ForFinnmark på folkemøte i Vadsø 11.desember påstå at regionreformen er dårligere utredet enn et middels veikryss, er selvsagt  morsomt sagt. Men dette er ren populistisk demagogi.
Jeg synes nå at Finnmark Ap skal holde en god distanse til Finnmark Sps lettvintheter – kun skapt for å spille på misnøye.

SP kommer til å få seg en skikkelig blåmandag den dagen finnmarkingene avslører Sps strategi laget kun for å «holde saken varm lengst mulig» og dermed fange misfornøyde velgere i Finnmark som er blitt lurt til å tro på disse påstandene.

Alle fylkeskommunen fulgte nemlig samme mal for utredning, og regjeringen oppsummerte alle disse, inkludert Finnmark. Hvis vedtaket om Finnmark er ugyldig, må det logisk nok være ugyldig for alle sammenslåinger. Men det er ingen andre fylkeskommuner som har påstått at Stortinget gjorde et ugyldig vedtak!!
Ja, les de to siste setninger en gang til. Du tror det neppe etter alle påstander om ulovlighet, men dette er faktum.

Å bruke penger på et søksmål er bortkastet. Den eneste fordelen med et prosessvarsel er at alle finnmarkinger ser svaret på om at Troms og Finnmark er sammenslått på et gyldig grunnlag.
Da er saken parkert for godt. Og  3-4 millioner i nye utgifter til advokater er spart.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.


Her er andre innlegg om regionreformen:

27.06.18:  «Troms og Finnmark ble slått sammen gjennom et benkeforslag!» Hva skjedde egentlig da Stortinget gjorde sitt omstridte vedtak?

22.08.18:  Fylkesordføreren i Finnmark påstår at Finnmark har forsøkt å gjennomføre stortingsvedtaket om regionreform. Stemmer det?

04.09.18:  Hvorfor løper SP sentralmakta sitt ærend og svikter Nord-Norges interesser?

19.09.18:  Dette er regionenes nye oppgaver som stortinget har blinket ut – foreløpig!

03.10.18: Gjorde Stortinget et ulovlig vedtak om Troms og Finnmark?

31.10.18:  Finnmark trenger likeverdighet og tillit, ikke sympati og stakkarsliggjøring! 

23.11.18:  Misforståelser bak påstand om ulovlig stortingsvedtak?

Hvorfor vil Ap og Sp delta i fellesnemnda nå?

Denne uka er det fylkesting i Finnmark. Også i 2018 skal fylkestinget diskutere seg sjøl som del av en større region. Det har fylkestinget gjort i 2015, 2016 og 2017 også.

Stortingsvedtaket ble gjort 8.juni 2017 med 96 mot 73 stemmer. De partiene som var i mindretall lovet sine velgere før valget at dette «overgrepet» mot norske fylkeskommuner måtte velgerne gjøre noe med. Det var likevel ikke viktig nok for velgerne, og det nye Stortinget sto fast ved vedtaket om regionreformen.

Mange trodde at virkeligheten innhentet både Finnmark Ap og Finnmark Sp da Stortinget behandlet et Dok8-forslag fra Ap 10.desember 2017.

Forslaget lød:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om at den vedtatte tvangssammenslåingen av fylkeskommunene Finnmark og Troms til én region oppheves, og at de to fylkeskommunene består som i dag.»

Forslaget ble nedstemt av det nye Stortinget (som altså ble valgt i september 2017).

Likevel, noen i Finnmark var lite fornøyd. Motstanden var særlig sterk i Vadsø som huser fylkesadministrasjonen med sine 140 årsverk. Ikke minst på fylkeshuset var det mange som opplevde den nye regionen som en trussel. Helt forståelig; den organiserte skremselspropagandaen fortalte at alle disse arbeidsplassen skulle til Tromsø.

Dårlig samarbeidsklima mellom Troms og Finnmark. Hvorfor?

Forhandlingene mellom Troms og Finnmark kom i gang senhøsten i fjor og fortsatte inne i 2018. Dessverre var forhandlingsutvalget skjevt sammensatt. Fra Troms stilte et fylkesråd med fem «administrative politikere», fra Finnmark folkevalgte fra fylkestinget. Det måtte gå som det gjorde. Der fylkesrådene fra Troms var fulltidsansatt, var det kun to politikere fra Finnmark som hadde dette som heltidsbeskjeftigelse. De siste vil alltid føle seg «svakere» og ikke likeverdige.

Det skaper ikke noe godt klima for forhandlinger. Hvis man i tillegg oppfatter en smule mannlig arroganse fra den sterkeste gruppen, skaper dette lite energi. Gardermoen-avtalen ble riktignok inngått 15.februar – mest fordi en troverdig tidligere stortingsrepresentant og justisminister som Knut Storberget hadde ansvaret for meglingen.

Avtalen innebar at fellesnemnda skulle ha 36 medlemmer med fordeling 19-17 og at både politisk ledelse og administrativ ledelse skal ha hovedkontoret i Tromsø.

Da fylkesordføreren vendte tilbake til Vadsø, ble hun erklært som «nyttig idiot» av tdl. fylkesrådmann i Finnmark fylkeskommune og gruppeleder for Ap i Vadsø kommunestyre.

Like etterpå fant SP i sin visdom at fylkestinget kunne bestemme over et stortingsvedtak dersom man arrangerte en folkeavstemning et år etter at Stortinget hadde gjort sitt vedtak!.

Folkeavstemning et år for sent

Finnmark AP med Helga Pedersen som hærfører kastet seg på Sp-toget selv om Ap ikke har programfestet folkeavstemninger. De følte de måtte. Hvis SP ble alene om forslaget, kom AP til å tape stort i kommende lokalvalg. Det ville også bety at Helga Pedersen ville tape ordførermuligheten i Tana og Wenche Pedersen i Vadsø.Årsmøtet i Finnmakr Ap gikk med på det.

Fylkestingets flertall vedtok i sitt marsmøte å avholde en folkeavstemning i mai. I Finnmark trodde de  fleste motstanderne av sammenslåing at dette var en mulighet til gjøre om Stortingets vedtak.

IMG_5266

Aksjonsgruppa mot regionreformen kjørte nå en massiv kampanje sammen med flere «journalister»  i fylket. Følgende påstander ble jevnlig repetert for å påvirke motstanderen til å delta i folkeavstemninga:

1. Navnet “Finnmark” ville forsvinne
2. Finnmarkingene ville miste sin identitet
3. All makt ville havne i Tromsø
4. Finnmark ville miste stortingsrepresentasjon
5. Vadsø ville miste de fylkeskommunale arbeidsplassene til Tromsø
6. Tromsø skulle styre over naturressursene i Finnmark

Og for å krydre det hele, viste man til at det var «110 mil fra Harstad til Vadsø med reiser gjennom to andre land» for å komme til motsatt sted i den nye regionen. Som om det er noen som må kjøre den strekningen for å få utført en fylkeskommunal tjeneste – like lite som om man må kjøre fra Hasvik til Vadsø. Det er ikke én innbygger som har behov for personlig oppmøte i fylkeshuset.

Våren 2018 begynte noen å spinne på påstander om at Stortingsvedtaket var ugyldig.
Påstandene om ulovlighet var flere, og de ble endret og ulikt vektlagt underveis.

I folkeavstemninga som velgerne fikk flere purringer på for å delta i, valgte 58 % av velgerne å delta. Av disse svarte 87 % nei som forventet. Dette innebar at 50,8 % av velgerne i Finnmark aktivt har sagt nei til en sammenslåing – som Stortinget allerede hadde vedtatt 11 måneder tidligere!

IMG_1635I juni i år skulle fylkestinget velge medlemmer til fellesnemnda, og det ble satt fram forslag om navn. Fylkesordføreren valgte da å godta et forslag om at fylkestinget IKKE skulle gjøre det de var pålagt etter lov, og forslagstillerne fikk dermed ikke stemt. Finnmark hadde fortsatt ikke valgt sine 17 medlemmer av ei fellesnemnd på 36.

Dagen etter endrer statsråd Mæland forskriften slik at Troms skal ha 19 og Finnmark 9 i fellesnemnda. Som statsråd er hun pålagt å gjennomføre Stortingets vedtak. Hun håpet derfor at Troms ville stille opp i nemnda alene slik at den ble beslutningsdyktig. Det takket Troms nei til så lenge ingen fra Finnmark møtte.

På neste fylkesting i oktober fikk fylkestinget beskjed om at saksbehandlinga i juni var i strid med lovverket.  Men flertallet ville fortsatt ikke la fylkesordføreren velge medlemmer slik opposisjonen fremmet navneforslag på.

Under samme fylkesting fremmet SPs Wikan forslag om å innlede en rettslig prosess, men trakk det rett før avstemning. Likevel trodde flertallet at forslaget ble beholdt og ba derfor adm. om å utrede det videre.

Til tross for at forslaget ble trukket og ikke eksisterte lenger, har fylkesrådmannen likevel kjøpt inn tjenester fra advokatfirmaet Kluge som naturligvis har anbefalt å ta rettslige skritt – med en rekke forbehold.

Fellesnemnda – eller ny trenering gjennom rettslig prosess?

Denne uka skal Finnmark fylkesting derfor både ta stilling til fellesnemnda og til evt. rettslig prosess.

Finnmark Ap har som ventet landet på at de vil være ansvarlig etter et styrevedtak i fylkespartiet. Til grunn for det lå en avtale mellom fylkespartiene i Troms og Finnmark.
Det er første gang på snart et år at det har vært en bevegelse i det anstrengte forholdet mellom de to fylkeslaga, noe som skaper tvil om de er i stand til å stå sammen i det nye fylkestinget fra 1.1.2020.

Troms og Finnmark Ap innser at Stortinget har myndighet til å treffe beslutninger om nasjonale reformer. De har også innsett at et søksmål ikke har noe for seg. Den eneste klare ulovligheten som kan dokumenteres er at verken innbyggere, kommuner eller næringsliv i Finnmark er blitt hørt i fylkeskommunens prosess.

Problemet er at av 14 fylkeskommuner som gjennomførte slik høring høsten 2016, var det ikke departementet som sto bak. Det var fylkeskommunene sjøl!
I Finnmark valgte altså politikerne å ikke høre på sine innbyggere før Stortingsvedtaket skulle gjøres forsommeren 2017.

Sp har brukt regionreformen for alt den er verdt som stemmesanker. Sp vet at alle reformer i et samfunn vil møte ulike former for motstand. Det vil for de fleste reformer være flere som er mot endringer enn som er for. Det er menneskets natur vi snakker om. Den amerikanske psykologen Maslow illustrerte menneskets behov i en pyramide.

Skjermbilde 2018-12-11 kl. 09.49.34

Maslows behovspyramide

Nederst og viktigst er de rent fysiologiske behov for å overleve; nok mat, væske, søvn, (energipåfyll). Deretter kommer trygghet, forutsigbarhet, beskyttelse, sikkerhet.
En reform vil for mange være forbundet med mindre forutsigbarhet og mindre trygghet.

Populistiske parti vil spille på denne uforutsigbarheten. Velgere som er utrygge fordi de blir skremt til å frykte fremtiden, søker etter de som kan love at ingenting endres og alt blir som før.

Men nå i desember kommer også SP i Finnmark fram til en ny erkjennelse: Stortinget har gjort et vedtak i juni 2017. Vi har fått et nytt storting etter siste valg, men de holder fast ved reformen. Ved to anledninger de siste 12 måneder har SP lagt inn forslag i Stortinget om å reversere dette. Det ble nedstemt i desember i fjor og selvsagt ble det nedstemt også i desember i år. Det er de samme partiene som sto samlet bak reformen i forrige stortingsperiode som i denne. V og KrF har kjempet på plass dette, og H og Frp har gitt seg på å nedlegge fylkeskommunen på en betingelse: Færre regioner = økt maktoverføring fra stat og nærmere folket som vil merke konsekvensene av vedtak, og skal kunne påvirke de.

Dette er noe også SV på Stortinget har støttet gjennom dette fellesforslaget fra Venstre og SV i stortingsbehandlinga av Dok8-forslaget fra Venstre i februar 2014:

«Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener dagens fylkeskommuner må erstattes med et nytt folkevalgt regionalt nivå med færre, større og sterkere regioner.»

Dersom Finnmark Ap har vendt tilbake som et styringsparti slik vi husker det fra tidligere,  kommer fylkestinget torsdag i denne uka til å velge medlemmer til fellesnemnda – hvor også Ap,Sp og SV vil ønske å delta for å sikre mest mulig av Finnmarks interesser.

Men det er naturlig å kreve en fellesnemnd med like mange medlemmer fra hver fylkeskommune fordi samarbeidsklimaet nå må bygges opp fra dagens minusgrader til en langt mer behagelig temperatur.

Skal fylkestinget gå til domstolene for å få dømt Stortinget?

Fylkestinget kommer også til å vedta å ikke gå rettens vei for å få prøvd lovligheten av Stortingets vedtak.

I flg. Finnmark Dagblad 19.januar i år har Finnmark fylkeskommune vært gjennom 17 rettslige prosesser, noe som har påført fylkeskommunen store økonomiske forpliktelser.

En rettsak mot staten vil være et stort tapsprosjekt for Finnmark fylkeskommune. Sjansen for å vinne gjennom synes minimal. Retten skal altså bli overbevist om at det ble begått et brudd på Inndelingsloven som har hatt avgjørende betydning for selve vedtaket 8.juni 2017.

Vedtaket Stortinget gjorde er opplagt politisk vedtak. Det betyr at partiprogram og prinsipprogram ligger til grunn for de vedtak partiene gjør internt og i prosessen mot et endelig vedtak. Er det noen som i fullt alvor mener at domstolene skal avgjøre om partiene har rett til selvstendige politiske meninger?

Det finnes land i verden som har en slik tekning, men de blir stadig færre.

Så kan man innvende at Stortinget som vedtar lover, også må følge dem. Det er et relevant argument. I denne saken er det blitt hevdet ulovligheter – men påstanden kom ikke før  i 2018.

I 2017 var det ingen – verken i Stortinget, Sametinget eller fylkestinget som påsto at Inndelingsloven ikke var fulgt. Det var over 20 jurister blant stortingsrepresentantene i juni 2017 under behandlingen av regionreformen. Ingen av disse påtalte brudd på Inndelingsloven!! Hvordan er det mulig?

Kan det være av den enkle grunn at det likevel ikke var ulovlig og at vedtaket dermed er gyldig?

Ap og Sp; Fra protestparti til ansvarlig styringsparti?

Som denne gjennomgangen viser har Finnmark Ap og Finnmark SP (med SV som slep) vandret fra å spille på misnøye og å være lite konstruktive til nå å godta at Stortinget har gjort et gyldig vedtak.

Nedsiden av dette er at Finnmark har tapt et år med tid på å finne de gode og fremtidsrettede løsninger. Det sier seg selv at med det tidspresset fylkespolitikerne i både Troms og Finnmark har, får vi ikke bedre løsninger.

Både regjeringen og stortingsflertallet har forutsatt at det skal tas spesielle hensyn til Øst-Finnmark og Vadsø. Det er opplagt nødvendig. Nå er de ansatte garantert sine stillinger ut 2024. Men det vil opplagt måtte bli noen reduksjoner for å frigjøre lønnsmidler til bl.a. videregående skole, tannhelse, bibliotekdrift og utgifter til rutetilbud og veivedlikehold.

Det er svært viktig at det politiske miljøet i alle kommuner (Øst-Finnmark regionråd) samler seg straks for å hjelpe fellesnemnda med innspill på hva som vil styrke Øst-Finnmark og Vadsø.

Det er opplagt at en reduksjon av 30 årsverk fra 2025 i Vadsø får langt større konsekvenser enn for Tromsø. 30 årsverk spiller liten rolle i Tromsø med 76 000 innbyggere, men en betydelig rolle i Vadsø med under 6 000 innbyggere. Fylkeskommunen utgjør en hjørnesteinsbedrift i Nord-Varanger.
Derfor må kommende reduksjoner i all hovedsak tas i Tromsø.

Nå vil det komme nye oppgaver fra staten som medfører årsverk overført til fylkeskommunene. Fellesnemnda må derfor som prinsipp følge stortingsflertallet uttrykte vilje til at Øst-Finnmark og Vadsø må tas spesielt hensyn til ved fordeling av de nye stillingene. Den positive nettovirkninga av arbeidplasser skal merkes forholdsvis mye bedre i Øst-Finnmark og andre regionsenter i nord, og minst i Tromsø. Tromsø kommune går uansett for egen maskin framover med alle tunge miljø som allerede er lagt der.

Vadsø fortsetter som fylkeshovedstad

Siden Vadsø blir hovedadressa for det nye fylkesmannsembetet fra 1.januar, blir Vadsø fortsatt å regne som fylkeshovedstad i Troms og Finnmark. Troms blir derimot det naturlige geografiske regionsenteret for Troms og Finnmark.

Et så sterkt regionsenter som dekker 1/3 av befolkningen må vise tilbakeholdenhet i krav om oppgaver. Det er kun for de virkelig store oppgavene der det i dag er kun en sentraladministrasjon i Oslo som skal «klones» i 11 tilsvarende at Tromsø og andre byer over 20 000 innbyggere er store nok til å sikre og beholde spisskompetanse.

For alle de øvrige oppgavene må disse – som Venstre fikk gjennomslag for i Stortinget  -fordeles på alle regionsentra. Og vi har flere av dem i hver av fylkene.

Fra nå av starter arbeidet med å styrke Norges nordligste og viktigste region. Det ligger i kortene at området som grenser mot en supermakt må være i vekst for å forvare Norges legitime interesser. Dette gjelder i særlig grad i Øst-Finnmark.

Regionreformen vil derfor være det som kan gi en lenge etterlengtet vekst i nord!

 

Regionmotstandernes beste kort – ugyldig stortingsvedtak – er nå sterkt svekket.

Ble sammenslåinga av Troms og Finnmark gjort på en lovstridig måte av Stortinget 8.juni 2017? Ja, mener mange i 2018. Det underlige er at ingen påsto dette i 2017 – verken på Stortinget, Sametinget eller i Finnmark fylkesting!

I år har bl.a. fylkesordføreren, fylkesvaraordføreren, flere andre fylkespolitikere, en stortingsrepresentant fra SP, et mindretall av de politiske partier i Finnmark og den «samiske avisa» Sagat påstått at stortingsvedtaket er ulovlig.

Hvorfor har ikke media i Finnmark i så fall gjort sin journalistiske plikt til å sjekke påstanden om ulovlighet?

I slutten av juni i år hadde NRK-Finnmark fortjenestefullt sett på saken, og hadde bl.a. et intervju med professor i offentlig rett, Eivind Smith.

Han mente da at regjeringen hadde lovt Finnmark (og Nord-Norge) utsettelse til våren 2018 med konklusjon om sammenslåing i nord. Likevel vedtok Stortinget å slå sammen Troms og Finnmark gjennom et benkeforslag («løst forslag») kastet inn i debatten om regionreformen. Slik ble Finnmark utsatt for et ulovlig vedtak; de fikk ikke uttale seg om dette benkeforslaget før det ble vedtatt.

Det er åpenbart kritikkverdig dersom dette stemmer.

Så skjer det noe overraskende:
6.november i år er det høring på Stortinget i anledning representantforslag om å oppheve vedtak om regionreformen generelt og sammenslåing av Troms og Finnmark spesielt.

Under denne høringen med innlegg fra bl.a. Finnmark fylkeskommune og aksjonsgruppa ForFinnmark, nevnes ikke med et eneste ord det benkeforslaget som da skulle ha forårsaket den påståtte ulovligheten!

Jeg fikk med meg høringen og de ulike innspill og jeg har lest det skriftlige grunnlaget for høringsinnspillene. Ingen steder står det noe om det som i sommer ble hevdet å være Stortingets ulovlige og ugyldige handling.

Følgende fem momenter ble imidlertid trukket fram og brukt som «bevis» for at Stortinget har gjort et ugyldig vedtak:

1) Det er ikke tatt noe lovlig initiativ til en prosess som kan ende i en sammenslåing ( brudd på Inndelingslovens § 1  og § 8)

 2) Det er ikke laget noen utredning om konsekvenser for Finnmark ved en sammenslåing  med Troms,evt også Nordland) (brudd på § 9)

3) Finnmark har ikke fått uttale seg og er altså ikke blitt hørt før stortinget fattet sitt vedtak i juni 2017 (brudd på § 9)

4) Sametinget er ikke blitt hørt før Stortinget fattet sitt vedtak (brudd på § 9)

5) Det er ikke foretatt høringer av innbyggere eller andre i Finnmark (brudd på § 10)

Fokuset fra i sommer er nå flyttet til disse påståtte lovstridige handlinger. Endelig har offentligheten noe konkret å vurdere lovligheten av.. Det vil også hjelpe aksjonsgruppa ForFinnmark til å samle inn penger til en rettsak for å få prøvd gyldigheten av vedtaket.
Men hvor stor er sjansen for å vinne i en rettsak på grunnlag av disse 5 punktene? En eller flere av dem skal altså ha fått avgjørende innflytelse på et politis vedtak i Stortinget.

Jeg har derfor gått nøye gjennom de fem punktene nå for å sjekke faktum opp mot påstandene. Er påstanden(e) rett, har regjering først og deretter Storting handlet i strid med Inndelingsloven. Det er denne loven av 2001 som regulerer saksbehandlinga før vedtak treffes av Stortinget –  som har myndighet til å avgjøre fylkesgrenser (og dermed antall fylker/fylkeskommuner).

1) Det er ikke tatt noe lovlig initiativ til en prosess som kan ende i en sammenslåing ( brudd på Inndelingslovens § 1  og § 8)

Her påstår ForFinnmark at det var den enkelte fylkeskommune som skulle ta initiativ til en prosess som kan ende med at Finnmark blir slått sammen med andre fylkeskommuner.

Det er faktisk feil. Iflg. Inndelingslovens §8 kan både departementet og Stortinget ta initiativ. Departementet tok første gang stilling til dette i 2007. Stortinget tok initiativ til en regionreform med endringer i struktur, første gang i 2014.

 2) Det er ikke laget noen utredning om konsekvenser for Finnmark ved en sammenslåing  med Troms, evt også Nordland) (brudd på § 9)

Dette er faktisk feil. Finnmark fylkeskommune laget i likhet med de øvrige fylkeskommuner sjøl en utredning. Finnmark sin var  basert bl.a. på nabosamtaler med Troms. Slik de andre fylkeskommunene laget sine utredninger og konkluderte høsten 2016, gjorde Finnmark det samme. 101 sider med utredning lå til grunn da fylkestinget behandlet dette i desember 2016.

3) Finnmark har ikke fått uttale seg og er altså ikke blitt hørt før stortinget fattet sitt vedtak i juni 2017 (brudd på § 9)

Dette er faktisk feil.
Gjennom sitt vedtak i desember 2016 uttalte Finnmark fylkeskommune seg. Finnmark valgte av tre mulige alternativ å foreslå at Finnmark kunne fortsette som egen region.

Da regjeringen la fram sin innstilling om ny struktur – Prop. 84S (2016-2017) – 5.april 2017, vurderte de 3 alternative løsninger i Nord-Norge. To av disse var identisk med to av de Finnmark vurderte i desember.

De nord-norske fylkeskommunene fikk anledning til å uttale seg om regjeringens forslag, men Finnmark avsto fra dette. Kun Troms innkalte til fylkesting og behandlet regjeringens forslag.  Troms endret sitt syn til å primært gå for Nord-Norge som en region, sekundært Troms og Finnmark.

Finnmark fylkeskommunen ba ved tre anledninger om at saken ikke ble utsatt til våren 2018 som regjeringen antydet som «løsning for Nord-Norge». Finnmark krevde at saken ble behandlet sammen med de andre sammenslåingene 8.juni 2017, og Stortinget etterkom kravet.

4) Sametinget er ikke blitt hørt før Stortinget fattet sitt vedtak (brudd på § 9)

Dette er en alvorlig påstand. Har kommunaldepartementet helt bevisst unnlatt å konsultere Sametinget i et spørsmål av nasjonal interesse som regionreformen vitterlig er?

Påstanden er faktisk feil.

Jeg har fått innsyn i dokumenter fra Sametinget som viser en omfattende korrespondanse mellom Sametinget og Kommunaldepartementet. Sametinget har utarbeidet tre «Interesse-notat» i prosessen. Disse er brukt for å avklare Sametingets interesser i tilknytning til regionreformen, og var del av konsultasjonene mellom Sametinget og Kommunaldepartementet. Sametinget har vært spesielt opptatt av språk, kultur og kulturminnevern og i ubetydelig grad av  administrative grenser.

Sametinget er altså blitt konsultert underveis og er blitt hørt om regionreformen før Stortinget gjorde sitt vedtak.

5) Det er ikke foretatt høringer av innbyggere eller andre i Finnmark (brudd på § 10)

Påstanden er faktisk korrekt.
Det er fylkeskommunene sjøl som har ansvaret for høringsprosessen. 14 av 19 fylkeskommuner sendte sin utredning ut på høring til kommuner, organisasjoner og næringsliv (litt ulike målgrupper i de enkelte fylkeskommuner innen høsten 2016. Ingen valgte verken folkeavstemning eller innbyggerundersøkelser for å sjekke folkets mening før Stortinget skulle fatte sin avgjørelse.
Finnmark valgte å ikke sende ut sin utredning ut på høring.

Det hører også med i bildet at Inndelingsloven ble presisert ytterligere da fylkesinndeling og de nye navn ble vedtatt før sommeren, inkludert Troms og Finnmark.

Regionmotstandernes beste kort – ulovlig Stortingsvedtak – er nå sterkt svekket

For en knapp uke siden var det en ny høring i Stortinget. Denne gang om regjeringens forslag til nye oppgaver til de 11 fylkeskommunene. Samtlige fylkeskommuner spilte inn sine krav om flere oppgaver. Det gjorde også gruppeleder for Finnmark fylkeskommune, Remi Strand. Han var også innom Stortingets vedtak fra 8.juni 2017 og sa at «vedtaket antakelig var ulovlig».

Strand er advokat. Hvis han var helt sikker på at vedtaket var ulovlig, ville han selvsagt ha sagt det. Smith sa under høringen 6.nov. at det ikke er hans råd å gå til domstolene med denne saken.

Dette bekrefter at regionmotstandernes sterkeste argument nå er betydelig svekket.

Min gjennomgang viser og dokumenterer at saken om regionreformen er behandlet fire ganger i Finnmark fylkesting i årene 2015 -2016, og Stortingsvedtaket av 8.juni 2017 tilfredsstiller de aktuelle saksbehandlingsregler. Finnmark har deltatt i prosessen og har uttalt seg.

Det er derfor både trist, men mest alvorlig at noen motstandere av regionreformen har påstått noe annet. Jeg skal ikke her og nå spekulere i hva som er årsakene til det. Men at noen bør ta en runde eller tre med seg selv, kan være et godt og velment råd.

Du kan lese mer om dette og se relevant dokumentasjon på denne bloggen.


Her er andre innlegg om regionreformen:

27.06.18:  «Troms og Finnmark ble slått sammen gjennom et benkeforslag!» Hva skjedde egentlig da Stortinget gjorde sitt omstridte vedtak?

22.08.18:  Fylkesordføreren i Finnmark påstår at Finnmark har forsøkt å gjennomføre stortingsvedtaket om regionreform. Stemmer det?

04.09.18: Hvorfor løper SP sentralmakta sitt ærend og svikter Nord-Norges interesser?

19.09.18:  Dette er regionenes nye oppgaver som stortinget har blinket ut – foreløpig!

03.10.18: Gjorde Stortinget et ulovlig vedtak om Troms og Finnmark?

31.10.18:  Finnmark trenger likeverdighet og tillit, ikke sympati og stakkarsliggjøring! 

23.11.18: Misforståelser bak påstand om ulovlig stortingsvedtak?

Misforståelser bak påstand om ulovlig stortingsvedtak?

I fjor nevnte ingen noe om ulovlig stortingsvedtak. I år er dette blitt hyppig hevdet av motstanderne av regionreformen. Hva skjedde?

Bakgrunn:

Det har det siste halve året blitt påstått at Stortinget har gjort et ulovlig og ugyldig vedtak om sammenslåing av Troms og Finnmark til en fylkeskommune.
Det er en alvorlig påstand. I et liberalt demokrati som vårt hviler tilliten på at landets lover følges og ikke brytes. Det vil være et dramatisk tillitsbrudd dersom Stortinget som lovgiver bryter landets lover når de fatter vedtak i viktige saker.

Det er all grunn til å undersøke dette nærmere. Heldigvis er ikke dette komplisert juss, og bl.a. har professor Eivind Smith på pedagogisk vis forenklet og gjort jussen forståelig. Allmenheten med leseferdigheter ser hva som står i lovverket, og vi kan forholde oss til hva som er faktum i saken. Ut fra det er det absolutt mulig å ha en kvalifisert mening hvorvidt påstandene om ulovlighet bygger på beviselig faktum, og at påstått ulovlighet har hatt avgjørende betydning for Stortingets vedtak.

Etter å ha lest alle innlegg fra flere professorer i offentlig rett i leserinnlegg eller intervju og deretter lest hovedpoengene («Avslutning» – se kopi under) til aksjonen ForFinnmark under den åpne høringen i Stortinget 6.november,

IMG_8372

Oppsummerende del av notat til kommunalkomiteens høring 6.11.18 (side 3)

oppfattes påstandene om ulovligheter slik:

1) Det er ikke tatt noe lovlig initiativ til en prosess som kan ende i en sammenslåing ( brudd på Inndelingslovens § 1  og § 8)

 2) Det er ikke laget noen utredning om konsekvenser for Finnmark ved en sammenslåing  med Troms,evt også Nordland) (brudd på § 9)

3) Finnmark har ikke fått uttale seg og er altså ikke blitt hørt før stortinget fattet sitt vedtak i juni 2017 (brudd på § 9)

4) Sametinget er ikke blitt hørt før Stortinget fattet sitt vedtak (brudd på § 9)

5) Det er ikke foretatt høringer av innbyggere eller andre i Finnmark (brudd på § 10)

I det følgende vil jeg gå gjennom de fem påstander om ulovlighet basert på de faktum vi i dag kjenner til, og som kan dokumenteres. Jeg vil også forklare de aktuelle lovparagrafer. Jeg legger ved dokumentasjonen (kopi eller link) i teksten.


Påstand 1) Det er ikke tatt noe lovlig initiativ til en prosess som kan ende i en sammenslåing ( brudd på Inndelingslovens § 1  og § 8)

Under høringen i Stortinget 6.11.18 påsto aksjonsgruppa ForFinnmark at stortingsvedtaket må være ulovlig fordi Finnmark fylkeskommune ikke hadde tatt noe initiativ til en sammenslåing:

IMG_5516.JPG

Øverste del av side 1 i notat fra ForFinnmark

Her sies det i klartekst at det i alle andre fylker har vært «en god og demokratisk prosess i arbeidet med å sammenslå fylker». For Finnmark og Troms satte «imidlertid departementet fylkeskommunenes demokratiske og juridiske rettigheter til side».

Til slutt konkluderer ForFinnmark nederst på s. 1 med at «Finnmark tok altså ikke noe initiativ til en fylkessammenslåing»:

IMG_0472

Nederste del av side 1 i notat fra ForFinnmark

Betyr dette at vedtaket dermed er ugyldig?

Alle departement har et stort korps av erfarne jurister. Før en regjering igangsetter en sak for stortingsbehandling, er det drøftinger internt om rammene som lovverket setter. Å sette igang noe uten å avklart dette vil være uhørt og utilgivelig. Det er å invitere Stortinget til å kaste regjeringen.

Bestemmelsen i Inndelingslovens § 8 regulerer innbyggeres, grunneieres, næringsdrivendes, kommunestyrets, fylkestingets og departementets initiativrett.

Bestemmelsen inneholder derimot ingen nærmere regler om Stortingets initiativrett. I de spesielle merknadene til bestemmelsen er dette kommentert slik: «Stortinget kan, som øvste nasjonale myndigheit, ta opp saker av eige tiltak», jf. Ot. prp. nr. 41 (2000–2001) s. 99.

Det var nettopp dette som skjedde gjennom oppfølging av et representantforslag i Stortinget i februar 2014. Regjeringen ble pålagt å utrede en regionreform inkludert struktur (grenser). Stortinget tok dermed et initiativ, noe som selvsagt landets øverste folkevalgte organ må ha rett til og har rett til slik Odelstinget har lagt til grunn under lovbehandlinga i 2001.

Svar på påstanden: Ja, det er tatt et lovlig initiativ for å kunne sammenslå Troms og Finnmark.


Påstand 2) Det er ikke laget noen utredning om konsekvenser for Finnmark ved en sammenslåing  med Troms, evt. også Nordland) (brudd på § 9)

Etter inndelingsloven § 4 skal Stortinget fatte vedtak om sammenslåing av fylker. Stortinget må derfor forholde seg til de regler loven anviser for god saksbehandling.
Lovens kapittel III (§§ 8-11) inneholder nærmere bestemmelser om saksforberedelsen.

I §9 3.ledd heter det: «Kommunale, fylkeskommunale og statlege forvaltningsorgan skal gi nødvendige opplysningar og i rimeleg utstrekning medverke ved saksførebuinga, etter oppmoding frå den som gjer utgreiinga.»

Finnmark fylkeskommunes administrasjon hadde fått med seg Stortingets initiativ til sammenslåinger ved behandling av representantforslaget om region 2.juni 14. Fylkesrådmannen foreslo bl.a. følgende til fylkespolitikerne våren 2015:

«8. Alle avklaringer som gjelder det folkevalgte regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knyttet til kommunestrukturen, jamfør Stortingets forutsetning av 2 juni 2014. Med dette som utgangspunkt ber fylkestinget om at Regjeringen i den stortingsmeldingen som fremmes våren 2015 gir sin vurdering av de prinsipper som ligger i dette vedtaket.
9. Prosessen med å vurdere eventuelle endringer av det regionale folkevalgte nivået bør starte i det enkelte fylke i 2015 med siktemål om vedtak i fylkestingene høsten 2016.»  (se hele dokumentet 25.03.15 Prinsipper-for-et-regionalt-folkevalgt-nivå )

I oppstartsbrevet fra statsråd Sanner 2.juli 2015 ba han fylkeskommunene om å medvirke slik at Stortinget våren kunne gjøre vedtak. Sanner skriver bl.a. dette om tidsplanen:

«Jeg vil våren 2016 legge fram et forslag for Stortinget om oppgaver og funksjoner til nytt regionalt folkevalgt nivå, i tråd med Stortingets ønske, jf. Innst. 333 S (2014–2015).

Kommunene skal fatte vedtak om sammenslåing innen 1. juli 2016. Jeg oppfordrer fylkes­kommunene til å fatte vedtak om strukturendringer på regionalt nivå i løpet av høsten 2016.

Regjeringen planlegger å fremme forslag til Stortinget om ny kommunestruktur og ny region­struktur våren 2017. Sammenslåingene som blir vedtatt av Stortinget, vil som hovedregel tre i kraft 1. januar 2020, etter kommune- og fylkestingsvalget høsten 2019

Fylkestinget i Finnmark har behandlet sak om regionreform fire ganger:

1. Mars 2015: FT-sak nr. 1/15 Prinsipper for et regionalt folkevalgt nivå. Fylkestinget vedtok i denne saken «at oppgaver skal overføres fra det regionale statlige nivå (fylkesmannen) til det regionale folkevalgte nivå (fylkeskommunen) og at Finnmark må bestå som eget fylke».

2. Desember 2015: Melding nr. 9/15 – Regionreformen og Finnmark. Meldingen var en orientering til det nye fylkestinget om historikken i regionreformen.

3. Juni 2016: FT-sak nr. 18/16. Fylkestinget vedtok følgende: «Finnmark fylkesting ber fylkesordføreren fortsette nabosamtalene med Troms- og Nordland fylkeskommuner. Det legges fram en sak for fylkestinget innen utgangen av 2016».

4.Fylkestinget i Finnmark endte denne prosessen med nabosamtaler, utredninger og konklusjon 7.desember 2016. Da hadde Finnmark fylkeskommune oppfylt sine forpliktelser i Innd.lovens § 9 2.ledd ved å «gi nødvendige opplysningar og i rimeleg utstrekning medverke ved saksførebuinga, etter oppmoding frå den som gjer utgreiinga.» slik fylkestinget var orientert om i mars 2015 og i samsvar med «oppmodinga» fra Sanner juli 2015.

Det var en solid utredning som var gjort. Tilsammen 101 sider med grundige utredninger etter nabosamtalene lå til grunn da fylkestinget 7.12. 2016 i sak 38/2016 gjorde et valg mellom disse 3 alternativene som var utredet av fylkesrådmannen:

1. Dagens Finnmark fylke består som egen region

2. Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms (tiltakssonen)

3. Finnmark og Troms fylker slås sammen til en region

I debatten kom det forslag om å fortsette samtalene med både Troms og Nordland (én region), men dette ble nedstemt.

Det ble til slutt vedtatt med stort flertall (25-10) å gå inn for pkt. 1.

Videre ble det vedtatt i samme sak to viktige punkt:

  • Statens regionale inndeling må etableres i samsvar med inndelingen til folkevalgte regioner
  • Generalistprinsippet må beholdes

Statens regionale inndeling er Troms og Finnmark fra 1.1.2019. Generalistprinsippet betyr at alle fylkeskommuner må være store nok i folketall for å kunne ha tilstrekkelig økonomi og kompetanse til å ta hånd om de samme oppgaver. Her har Finnmark fylkesting fått medhold gjennom Stortingsvedtaket om regionreformen.

Fylkestinget ble i samme sak 38/2016  Regionreformen. Vurdering av ulike alternativer for Finnmark igjen informert om at Stortinget skulle fatte et endelig vedtak våren 2017.

I Kommunaldepartementets  oppsummering og vurderinger av fylkeskommunenes utredninger (Prop 84S 2016-17), er også Finnmark og Troms sin saksbehandling tatt inn – på lik linje med de øvrige fylkeskommuner. Også her utreder departementet nærmere noen problemstillinger basert på Finnmark fylkestings saksbehandling.

Departementet vurderer to av de tre alternativene som flertallet i Finnmark fylkesting hadde stemt over, og også det som et mindretall hadde stemt for (Nord-Norge).

      1. Samanslåing av dei tre nordnorske fylka.
      2. Troms og Nordland blir slått saman, og Finnmark held fram som eige fylke, eventuelt med grensejustering
      3. Troms og Finnmark blir slått saman, og Nordland held fram som eige fylke, eventuelt med grensejustering.

Samtidig foreslo departementet at man kunne utsette valget for Nord-Norge fram til våren 2018. Det motsatte alle tre nordnorske fylkeskommuner seg i møte i  Nordnorsk råd 26.april -17. Stortinget valgte derfor å følge deres ønske om samtidig behandling med de øvrige fylkeskommuner i juni 2017.

Til grunn for Stortingets behandling lå altså departementet samlede utredning og forslag. Av alle fylkeskommuner var det kun Rogaland, Møre og Romsdal samt Nordland som fikk sitt primærønske oppfylt jfr vedtak i fylkestingene. For alle de andre ble det foreslått endringer fra departementet i Prop 84 S., endringer som til slutt ble vedtatt i juni 2017.

Finnmark har medvirket sterkt til denne utredningen for sin egen del og har vært bevisst at de skulle sluttføre dette med en konklusjon innen utgangen av 2016. Deretter har departementet med bakgrunn i arbeidet fra bl.a. Finnmark vurdert og foreslått to av de samme mulige løsninger i Nord-Norge som Finnmark fylkesting vurderte i desember 2016.

Svar på påstand 2: Det er laget flere utredninger i saken som angår evt sammenslåing av Finnmark (og Troms). Lovkravet er dermed oppfylt.


3) Finnmark har ikke fått uttale seg og er altså ikke blitt hørt før stortinget fattet sitt vedtak i juni 2017 (brudd på § 9)

Finnmark fylkesting har ved fire anledninger behandlet regionreformen inkludert sluttbehandlinga i des. 2016. Finnmark har sjøl hatt hånden på rattet og gjort nødvendige utredninger om konsekvenser ved evt. sammenslåinger.

Da regjeringens innstilling forelå 5.april 2017 (prop 84S), var Finnmark fylkeskommunes vedtak og vurderinger tatt med. Utover dette oppsummerte regjeringen sin utredning for alle fylkeskommuner.

For Finnmark særskilt er dette utredet i egne pkt 4.18 og 5.1, samt i 5.3.9.

Alle fylkeskommuner kunne nå innkalle til nytt fylkesting dersom de ville påvirke Stortinget. Det var kun Troms fylkeskommune som gjorde dette, og gikk i eget fylkesting 24.april -17 nå inn for et samlet Nord-Norge som primærstandpunkt. Finnmark valgte å avstå fra å uttale seg på nytt!

Både Nordland, Troms og Finnmark var i møte med kommunalminister Sanner 19.april der han ville drøfte et mulig lenger løp for å finne en løsning for Nord-Norge. Alle tre fylkeskommuner sa nei og ba om å få avgjort saka i juni 2017.

Det samme gjorde Nord-Norsk Råd (der alle tre fylkeskommunene i Nord-Norge var representert) på sitt møte 26.april -17 da de behandlet regjeringens forslag (Prop 84S).
Stortinget etterkom kravene fra Nordland, Troms og Finnmark og avgjorde saken 8.juni 2017. Hva annet kunne Stortinget gjøre etter et slikt samstemt krav fra nord?

Svar på påstand 3: Finnmark har i likhet med de andre fylkeskommunene fått anledning til å uttale seg og ble hørt før Stortinget gjorde sitt vedtak i juni 2017.


Påstand 4) Sametinget er ikke blitt hørt før Stortinget fattet sitt vedtak (brudd på § 9)

Også dette er en meget alvorlig påstand. Har kommunaldepartementet helt bevisst unnlatt å konsultere Sametinget i et spørsmål av nasjonal interesse som regionreformen vitterlig er?

Jeg har fått innsyn i dokumenter fra Sametinget som viser en omfattende korrespondanse mellom Sametinget og Kommunaldepartementet. Sametinget har utarbeidet tre «Interesse-notat» i prosessen. Disse er brukt for å avklare Sametingets interesser i tilknytning til regionreformen, og var del av konsultasjonene mellom Sametinget og Kommunaldepartementet. Sametinget har vært spesielt opptatt av språk, kultur og kulturminnevern og ikke administrative grenser.

I tillegg har Sametinget også vært invitert av Troms fylkeskommune til et møte 23.august 2016 i Tromsø som oppfølging av fylkestingenes vedtak om nabosamtaler i Troms og Finnmark.

Regjeringen skriver 5.april 2017 dette i sitt forslag til regionreform (Prop 84 S):
«Departementet har konsultert Sametinget om tiltak i proposisjonen som kan påverke samane direkte, jf. Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Sametinget har i tillegg fått høve til å gje innspel i arbeidet med proposisjonen. I konsultasjonane blei det konstatert semje om omtale og dei fleste tiltaka i proposisjonen som gjeld ivaretaking av samiske perspektiv.»

Sametinget deltok også den offentlige høringen på Stortinget 2.mai 2017. Der bekreftet sametingsråd Lars Filip Paulsen at departementet har konsultert Sametinget både om kommunereformen og regionreformen.

Da komiteen behandlet regjeringens forslag 1.juni, sa flertallet dette:
«Flertallet er opptatt av at en ny regioninndeling i Nord-Norge skal skje på en måte som ivaretar samiske interesser i de tre nordligste fylkene. Derfor er flertallet fornøyd med at departementet har gjennomført konsultasjoner med Sametinget i forbindelse med denne proposisjonen.»

Sametinget hadde altså ikke noe kritisk å bemerke til verken prosessen, til Prop 84 S eller til at Stortinget gjorde sitt vedtak om sammenslåingene fra 19 til 11 fylkeskommuner 8.juni 2017.

I september 2017 var det nytt valg til Sametinget. Da skjedde det noe ganske spesielt. Noen av de innvalgte representanter fra Finnmark engasjerte seg mot den vedtatte sammenslåingen av Troms og Finnmark. Her var det åpenbart sametingspolitikere som ikke hadde forstått sin rolle som medlem av et kollegium for hele landet. De valgte imidlertid å bruke sitt verv som folkevalgt til å så tvil om stortingsvedtaket ved å ta på seg «Finnmarkshatten». De viste til at Sametinget ikke hadde fått anledning til å drøfte særskilt sammenslåingen av Troms og Finnmark.

Jeg vet at reaksjonene i både Troms og Finnmark hadde blitt ganske krasse dersom Sametinget som et nasjonalt folkevalgt organ hadde lagt seg opp i fylkestingenes selvstendige behandling av alternative sammenslåinger i 2016. Sametinget var den gang ledet (og er det fortsatt) av en sametingspresident som var bevisst rollen til Sametinget.

Svar på påstand 4:Sametinget er blitt konsultert underveis og hørt om regionreformen.


Påstand 5) Det er ikke foretatt høringer av innbyggere eller andre i Finnmark

Det er en riktig påstand.

Finnmark fylkeskommune valgte  i sin prosess å ikke sende saken ut på høring slik 14 av 19  fylkeskommunene gjorde. De 14 sendte ut på høring en status for hvor ulikt langt de var kommet i prosessen. Med unntak av 3 fylkeskommuner valgt flertallet i alle å konkludere annerledes enn høringsnotatet.
Ingen av fylkeskommunene valgte å avholde folkeavstemning.
Hvorfor ikke?

Inndelingslovens § 10 sier at «Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte.»

Regelen er en bør-regel. Det følger av merknaden til bestemmelsen i Ot. prp. nr. 41 (2000–2001) s. 74 at kommunen ikke har plikt til å grunngi hvorfor høring av innbyggerne ikke blir iverksatt.
På s. 37 i Odelstingsproposisjonen står det at fylkeskommunen ikke er omfattet av § 10.
Det hindrer likevel ikke at fylkeskommunene kunne gjøre som alle kommuner gjorde; sjekket stemningen blant sine innbyggere.

Nesten et år (!!)  etter at Stortinget i juni 2017 hadde gjort sitt endelige vedtak slik fylkeskommunene allerede i 2015 ble varslet, avholdt Finnmark en folkeavstemning hvor 50,8 % av velgerne svarte nei til en sammenslåing.

Disse velgerne var da motivert av informasjon fra Finnmark fylkeskommune. Der sto det innledningsvis: «Vil du være med å bestemme om Finnmark fylkes skal slås sammen med Troms fylke?»

Velgerne ble kontaktet via flere sms fra fylkeskommunen med påminning om fristen for avstemning. Likevel deltok kun 58 % av velgerne.

IMG_5266

Flere av fylkestingsrepresentantene ønsket riktignok en slik høring for å gi Finnmark sine medlemmer i fellesnemnda en sterkere støtte og legitimitet, ikke fordi det skulle være bindende.
De var tydelig i sin forståelse av hvordan det norske demokratiet fungerer. Stortinget er etter grunnlovens § 49 det øverste folkevalgte organ. Og det er tillagt Stortinget å avgjøre i denne type spørsmål.

Svar på påstand 5: Det ble ikke foretatt høring av innbyggere eller andre i Finnmark.


Oppsummering:

Jeg oppsummerer med å ta utgangspunkt i For Finnmark sin skriftlige avslutning under høringen 6.nov. 18:

IMG_2670

Som jeg har dokumentert over,  bygger de fire første påstandene på feil faktum. Den femte er korrekt; det ble ikke foretatt høringer  – fordi Finnmark fylkeskommune sjøl valgte å ikke gjennomføre slike.

Dersom det var departementet som var ene og alene ansvarlig for hele prosessen, utredninger, nabosamtaler og høringer vil man juridisk kunne si at manglende høring kan ha hatt avgjørende betydning for Stortinget sitt vedtak siden høringer ikke var gjennomført i bl.a. Finnmark. Ansvaret for høring hadde også Finnmark fylkeskommune ene og alene for våre innbyggere. De benyttet seg ikke av det. Og det synes tvilsomt at det hadde noen betydning for et flertall på Stortinget.

Stortingets avgjørelse ble derfor tatt med medvirkning fra 2015-2017 av samtlige fylkeskommuner (inkl. Finnmark) og i samsvar med lovbestemte krav.

Samtlige fylkeskommuner fulgte også samme mal for prosess og avga sine svar innen 2016 slik tidsplanen forutsatte. I tillegg valgte Troms fylkesting (som den eneste av samtlige fylkeskommuner) å behandle regjeringens forslag (Prop 84 S) 24. april. Nord-Norsk råd som består av medlemmer fra Nordland, Troms og Finnmark  behandlet også regjeringens forslag i møte 26.april og ba om at saken ble ferdigbehandlet i juni 2017.

Verken Nordland eller Troms fylkeskommuner har påstått at Stortinget har gjort et ulovlig og ugyldig vedtak slik ledende fylkespolitikere  i Finnmark fylkesting påstår. Hvorfor ikke? De burde gjort det ettersom også de har fått samme behandling som Finnmark!
Når de ikke gjør det, er det selvsagt fordi de ser at Stortinget har gjort et politisk vedtak man selvsagt kan være uenig i – uten at vedtaket dermed er ugyldig.

IMG_7510

Til slutt:
Professor Eivind Smith sa under høringen (kommer fram i notatets innledende del avbildet innledningsvis) noe både interessant og viktig i vurderingen av lovlighet: For de andre fylkeskommunene hadde departementet «da også lagt opp til en  god og demokratisk prosess i arbeidet med å sammenslå fylker, og gjennomførte stort sett dette på en god måte».

Det er underlig å lese slikt når vi vet at Finnmark gjennomførte samme prosess som de øvrige gjennom nabosamtaler, egne utredninger og konkluderte slik de andre også gjorde innen 2016. Men i kun Finnmarks tilfelle er dette likevel å betrakte som en ulovlig fremgangsmåte? Dette henger ikke på greip.

Jeg sitter igjen med følelse av at  den gode professor Smith skaffet seg litt for stor fallhøyde i sommer med den gang å akseptere feil faktum . Hans kritikk fra i sommer om at et ikke-utredet benkeforslag førte til en sammenslåing, ble ikke gjentatt under høringen. Selvsagt ikke, det var ikke lenger grunnlag for en slik påstand (en påstand som fortsatt lever blant regionmotstanderne i Finnmark!).

Smith fremsto merkelig passiv i høringen , tok forbehold om han kjente godt nok til de andre fylkeskommunenes prosesser og ville ikke anbefale søksmål. Når man leser alt dette i sammenheng, skjønner man nok mer om hvorfor.

Han oppfylte nok muligens aksjonsgruppas hensikt med å bruke han som talsmann:Her møter komiteen en professor i offentlig rett som taler vår sak, ikke aksjonens advokat som kun brenner for sitt barndoms fylke.  Komiteen vil nok være mest lydhør overfor en professor.

Men selv det endrer ikke faktum i denne saken.

 


Her er andre innlegg om regionreformen:

27.06.18:  «Troms og Finnmark ble slått sammen gjennom et benkeforslag!» Hva skjedde egentlig da Stortinget gjorde sitt omstridte vedtak?

22.08.18:  Fylkesordføreren i Finnmark påstår at Finnmark har forsøkt å gjennomføre stortingsvedtaket om regionreform. Stemmer det?

19.09.18:  Dette er regionenes nye oppgaver som stortinget har blinket ut – foreløpig!

03.10.18: Gjorde Stortinget et ulovlig vedtak om Troms og Finnmark?

31.10.18:  Finnmark trenger likeverdighet og tillit, ikke sympati og stakkarsliggjøring! 

12.11.18: Finnmark har ikke sagt ja til å gå til rettsak mot staten

20.11.18   10 gode og 3 dårlige grunner for en regionreform i nord