Om Børre St. Børresen

Jeg er en gutt på drøye 60+ med et umettelig livs- og kunnskapssug - og engasjement. Opptatt av samfunnsdannelse - som er grunnlagt på dannelse av selvstendige mennesker. Den engelske filosofen John Stuart Mill sa det så klokt : " Den stat som krymper sine mennesker, skal erfare at med små mennesker kan intet stort bygges." Jeg er utdannet som allmenlærer, og har deretter tatt viderutdanning i norsk, musikk, IKT og statsvitenskap. Avsluttet den formelle delen med å ta et erfaringsbasert masterstudium i Utdanningsledelse, og har deretter våknet sterkt og engasjert som rektor for å gjøre den norske grunnskolen langt bedre enn den har vært behandlet de siste tiårene. Jeg anser en rektor å være entreprenør i å bygge mennesker - til å bli engasjerte samfunnsborgere i et liberalt demokrati. Vi bygger en del av denne verdens fremtid - gjennom små mennesker som skal få utgjøre store forskjeller til samfunnets beste. Er av natur utålmodig og ubyråkratisk, og ønsker begrunnede motforestillinger som grunnlag for refleksjon. En fri debatt hvor sak - ikke person - utsettes for argumenter fører samfunnet og mennesket videre bort fra apestadiet. Kan nok provosere både sarte maktsjeler og sterke fagpersoner når det er nødvendig :-) Jeg trøster meg med at jeg kunne endt mitt liv som en provosert abort. I stedet ble jeg et provoserende liv. Samtidig - og like viktig: Om jeg ikke oppnår det beste, vet jeg at det nestbeste bør være det bestes beste venn og ikke dets fiende :-)

Nei, Troms og Finnmark skal ikke kutte alle investeringer i Finnmark.Tvertimot!

I Sagats leder 17.juni synes lederskribenten å mene at regionreformen nå hindrer Finnmark i å gjøre omfattende investeringer de ellers ville ha gjennomført i egen regi.

Sagat synes fortsatt ikke å være positive til utflytting av makt fra statlige direktører i hovedsak på Østlandet, til våre folkevalgte i nord. De synes heller ikke å være positive til at fylkesmannen får mindre makt over viktige beslutninger som bør tas av de folkevalgte. I alt er det nesten 50 små og store oppgaver som våre folkevalgte endelig skal få avgjøre sjøl.

En langvarig politisk kamp fra samtlige parti og fylkeskommuner siden slutten av 80-tallet ble kronet med en foreløpig seier 8.juni 2017. I de kommende år vil kravet fra de nye regionene om flere oppgaver melde seg med større tyngde. Det er viktig for demokratiet. Desentralisering av makt stopper den langvarige sentraliseringa statens direktører har hatt fullmakt til – uansett regjeringer siden 1990.

Norges viktigste region – Troms og Finnmark med sine 240 000 innbyggere, øker sine inntekter mer enn summen av begge de tidligere fylkeskommunene og er derfor i stand til å betjene en noe større lånegjeld.

Det var nok dette flertallet i Finnmark fylkesting gamblet på da de vedtok tidenes største investeringsbudsjett i desember 2018. De tok sjansen på at sammen med Troms ville det være mulig å få alt de hadde listet opp av gode utbyggingssaker. De visste meget godt at Finnmark fylkeskommune alene aldri ville klart å betjene en slik gjeld uten betydelige kutt i driftsbudsjettene de neste 20 år. Og de visste at innbyggerne aldri ville godta at veiene ikke skal vedlikeholdes, at buss- og båtruter raseres og at videregående skoler må legges ned.

For dette er saken: I desember 2017 vedtok Finnmark fylkesting et investeringsbudsjett på 415 mill. kr. Det var nøkternt og fylkeskommunen ville med egne driftsinntekter maktet å betjene lånene.
I desember 2018 vedtar det samme fylkesting et nytt investeringsbudsjett på…hold dere fast: 2 138 mill. kr!!  Fullstendig urealistisk.

Det eneste som har skjedd i mellomtiden er at flertallet (Ap,Sp, SV) har akseptert at Troms og Finnmark blir et sammenslått fylke. Og da blir økonomien bedre. Men ikke SÅ mye bedre.

Den mest ærlige i Aps fylkestingsgruppe var nominert varaordførerkandidat i Tana, Ulf Ballo. Han sa i forrige uke på det direktesendte møtet fra Fellesnemndas AU at de nok måtte innrømme «å ha drukket for mye Møllers tran» da flertallet vedtok investeringsbudsjettet i des. 2018.

Der Troms har hatt sine investeringsbudsjett innenfor nøkterne rammer i en årrekke med de samme investeringsbehov, ville det sammen med alle ekstraordinære investeringer i Finnmark økt lånegjelda til nærmere 120 % av brutto driftsinntekter. Da blinker det i røde varselslamper.

Å kutte 1 350 mill av de urealistiske 2 130 mill. kr betyr at Finnmark kan foreta investeringer for 780 mill kr. Det er 365 mill. kr MER enn hva fylkespolitikerne i Finnmark mente de kunne klare i 2017. Og det bekrefter at større fylkeskommuner får sterkere økonomiske muskler for å gjøre viktige løft for befolkningen. Sammenslåingen av Troms og Finnmark er i tillegg til å gjøre «Norges viktigste region» politisk sterkere overfor sentrale myndigheter, også i bedre stand økonomisk til å gi innbyggerne bedre tjenester.

Å fremstille dette som om Troms har ranet Finnmark har derfor ingenting med virkeligheten å gjøre. Politikerne fra Ap og SP ga derfor i forrige uke sin støtte til den mer edruelige investeringsplanen.

Avisene i Finnmark synes å ha et ganske edruelig syn på sin egen økonomi og kostnadene ved lånebaserte investeringer. Flere av dem ser ut til å ha skjønt at det også må gjelde både kommuner og fylkeskommunen.

Sagat sliter kanskje med virkelighetsforståelsen? Eller så har de stirret seg så blind på sin motstand mot regionreformen og flytting av makt nordover at alle midler er tillatt. Også å forsvare at fylkespolitikere må fortsette å drikke for mye både av Møllers tran eller andre kunstige energikilder?

Men det ville altså rammet innbyggerne og i første rekke ungdommen i Finnmark om flertallet i Finnmark fylkesting alene hadde gjennomført sine eventyr-investeringer de vedtok i desember 2018.

Derfor er det grunn til å rose  Ap, SP  og Ulf Ballo for denne nødvendige snuoperasjonen.


Her er andre innlegg om regionreformen:

27.06.18:  «Troms og Finnmark ble slått sammen gjennom et benkeforslag!» Hva skjedde egentlig da Stortinget gjorde sitt omstridte vedtak?

22.08.18:  Fylkesordføreren i Finnmark påstår at Finnmark har forsøkt å gjennomføre stortingsvedtaket om regionreform. Stemmer det?

04.09.18:  Hvorfor løper SP sentralmakta sitt ærend og svikter Nord-Norges interesser?

19.09.18:  Dette er regionenes nye oppgaver som stortinget har blinket ut – foreløpig!

03.10.18: Gjorde Stortinget et ulovlig vedtak om Troms og Finnmark?

31.10.18:  Finnmark trenger likeverdighet og tillit, ikke sympati og stakkarsliggjøring! 

23.11.18:  Misforståelser bak påstand om ulovlig stortingsvedtak?

13.12.18:  Vil Finnmark fylkeskommune i fullt alvor gå til rettsak mot staten?

25.01.19:  Søksmålet fra Finnmark fylkeskommune mot staten er avvist

Reklamer

Ett år siden Finnmarks politikere lurte… Finnmark

I dag er det et år siden det ble avholdt en folkeavstemning i Finnmark. Det var en folkeavstemning som ikke hadde annen praktisk funksjon enn at den ville gi Finnmarks representanter i fellesnemnda større legitimitet for de krav de fremmet.

I et innlegg 13.5 i avisa Nordlys fra trioen Karlstrøm, Olsen og Pedersen, hevder de at kampen mot at Finnmark og Troms skal bli en sterk politisk region ikke er over. Det er de selvsagt nødt til å hevde. Noe annet ville vært oppsiktsvekkende deres motstand tatt i betraktning.

Skjermbilde 2019-05-14 kl. 17.42.51.png
Avgjørelsen om at Troms og Finnmark skulle utgjøre en fylkeskommune ble tatt av Stortinget 8.juni 2017. Finnmark fylkeskommune var varslet om dette tidspunktet allerede i 2015.

Fylkespolitikerne i Finnmark valgte deretter å ikke benytte seg av verken folkeavstemning eller høringsrunder i Finnmark først, noe de hadde anledning til. Finnmarkinger som er misfornøyd med resultatet av Stortingets vedtak må derfor rette kritikken mot de som hadde ansvaret i Finnmark; Våre fylkespolitikere.

Fylkespolitikerne hadde en rekke møter med både Troms og Nordland før et flertall desember 2016 vedtok at de ikke ønsket å bli del av noe større.

Regjeringen la fram sitt samla forslag om nye regioner 5.april 2017. For Nord-Norge åpnet regjeringen for å vente i et år før den nye strukturen skulle spikres av Stortinget. Alternativene da var et samlet Nord-Norge eller delt i to.

Fylkespolitikerne i både Nordland og Troms behandlet regjeringens forslag og ønsket ingen utsettelse. Finnmark sine fylkespolitikere valgte å ikke delta i høringen på nytt. De hadde sagt sitt 5 mndr tidligere.

Ved tre anledninger bekreftet fylkespolitikerne i Finnmark at også de ville ha en avklaring våren 2017. Bl.a. stemte fylkestingsrepresentantene Ragnhild Vassvik(Ap), Sylvi Huseby (Ap), Kurt Wikan (SP) og Arne Liakleiv (MDG) for dette på et møte i Nord-Norsk Råd i Narvik 27.april 2017.

Dette vedtaket ble selvsagt fulgt opp av både regjering og storting. Regjeringen la derfor fram forslag om at Nord-Norge deles i to med Nordland alene og at Troms og Finnmark blir ny politisk region, som var et av alternativene i Prop.84 S (2016-2017) .

Dermed var det to like store fylkeskommuner i nord, begge med rundt 40 kommuner hver og med ca. 240 000 innbyggere.

Stortinget gjorde sitt samla vedtak 8.juni 2017. Verken på Stortinget eller utenfor var det noen som tok ordet «ulovlig» i sin munn eller penn.

Fylkestinget i Finnmark var samlet uka etterpå, uten at en eneste representant påsto at det var mangel på høring, ulovlig fremgangsmåte eller annet kritikkverdig. Bortsett fra at flere var uenige i vedtaket.

Derimot gikk fylkestinget i gang med å forberede sammenslåingen og vedtok å ha et felles fylkesting med Troms i oktober.

Utover høsten våknet noen damer til liv, laget gruppe på Facebook og inviterte til motstand mot «tvangsvedtaket». Deres argumenter var

  • Navnet “Finnmark” ville forsvinne
  • Finnmarkingene ville miste sin identitet
  • All makt ville havne i Tromsø
  • Finnmark mister stortingsrepresentasjon – Troms tar alle
  • Vadsø ville miste de fylkeskommunale arbeidsplassene til Tromsø
  • Tromsø skulle styre over naturressursene i Finnmark
  • Avstanden til fylkeshuset ville øke for alle innbyggere som ofte måtte dit (Ja, det var faktisk noen som trodde at innbyggere har behov for å møte noen på administrasjonsbygget!)

På en eller annen merkelig måte klarer de å hamre disse påstandene inn i hodet også på ellers oppegående politikere – som også gjentar dem. Til tross for at påstandene blir tilbakevist både i aviser og på nettet, blir de gjentatt som sannheter – liketil i fylkestinget. Og sent på våren i fjor ble det også påstått at Stortinget hadde gjort et ulovlig vedtak!

Og hva verre er: Folk ansatt i journalist-stillinger i Finnmark konfronterer ikke politikere som hevder dette. De svikter sin journalistfaglige integritet og holder seg tause framfor å kreve dokumentasjon. Det er til og med aviser som forlater journalistikken og opptrer kun som kampanjeorgan.

Skjermbilde 2018-06-06 kl. 12.04.11

To populist-orienterte strateger med fremtiden bak seg

Nå er følelsene skrudd opp på et nivå som strategene i SP i Oslo utnytter rått.
Kurt Wikan foreslår derfor i februar 2018 at det må avholdes en folkeavstemning. Dette er kun 10 mndr etter at samme Wikan krevde at Stortinget skulle ta en avgjørelse i juni 2017!

På dette tidspunkt sporer det meste av i takt med skremslene om at dette er endetiden for Finnmark jfr punktene over. Fylkestingets flertall vedtar folkeavstemning. Noen av de som stemmer for dette, sier de vil at fylkespolitikerne som skal møte i fellesnemnda trenger økt legitimitet.

Andre synes å tro at et flertall av innbyggerne i Finnmark kan omgjøre et stortingsvedtak. Administrasjonen i fylkeskommunen presterer til og med å lure velgerne gjennom en brosjyre som spør «Vil du være med å bestemme om Finnmark fylke skal slås sammen med Troms fylke?»
IMG_5266

Ingen hadde reagert om dette hadde vært lagt ut til folkeavstemning høsten 2016 – før fylkestinget skulle konkludere i saken. Det hadde gitt fylkestingets vedtak økt legitimitet. Men fylkespolitikerne sviktet i så fall finnmarkingene. Verken AP, SP eller SV foreslo innbyggerhøring eller folkeavstemning!

Å komme med slikt etter at Stortinget hadde gjort sitt vedtak, var i beste fall å late som om man tok innbyggerne på alvor. Folkeavstemninga som skjedde 14.mai i fjor var derfor intet annet enn å føre Finnmark og finnmarkinger bak lyset. Flertallet av våre fylkespolitikere kunne ha unnskyldt seg med at de ikke visste bedre. Men i så fall ville det vært enda verre for tilliten til hele vårt politiske system.

Folkeavstemninga som varte i en uke, endte 14. mai med at 50, 8 % av alle stemmeberettigede aktivt deltok med svaret «nei» på spørsmålet. Høringen ble gjennomført både med stemmesedler og elektronisk uten tilstrekkelig kontroll av valgobservatører fra ulike politiske leire. Hvilken valgprosedyre som er fulgt og om de er i samsvar med gyldige nasjonale forskrifter er hittil ikke gjort rede for.

Det er mye viktig lærdom å hente i ettertid når det gjelder regionreformen:

Det er åpenbart at prosessen hadde blitt langt mindre konfliktfylt om

  • regjering og storting tidligere og tydelige hadde bestemt hvilken statlig makt, myndighet, ressurser og arbeidsplasser som skulle flyttes til regionalt nivå
  • fylkespolitikerne i Finnmark på et tidligere tidspunkt hadde startet informasjons- og diskusjonene i Finnmark og inkludert innbyggerne i dette
  • media i Finnmark hadde vært seg sitt ansvar bevisst og søkt kunnskap om hva regionreformen faktisk kunne innebære av muligheter, ikke bare hvilke evt. ulemper den kunne gi
  • stortingspartier og stortingsrepresentanter hadde vært trofast mot egne langsiktige ambisjoner om å flytte makt fra den enkelte statlige tjenestemanns skjønn i Oslo og hos nærmeste fylkesmann – til lokale folkevalgte som står ansvarlig overfor sine velgere
  • nasjonale og regionale tillitsvalgte ikke hadde gjort dette til et politisk spill som dyrker misnøye basert på manglende kunnskap – med kortsiktig velgergevinst og kommende valgresultat som siktemål
  • fellesnemnder generelt er basert på likeverdighet og likt antall fra alle parter, ikke basert på innbyggertall
  • fylkespolitikerne i Finnmark ikke hadde skapt inntrykk av innbyggerne i Finnmark kunne endre et stortingsvedtak

Finnmark lurte kun seg sjøl ved først å ikke spørre innbyggerne. Deretter – nesten et år etter Stortingets vedtak innbiller de innbyggerne at de skal få bestemme over Stortinget!

Det er vel en mager trøst at de fleste av disse fylkespolitikerne neppe blir å finne i det nye fylkestinget etter høstens valg?

De få gjenværende organiserte motstandere av regionreformen utgjør ca. 2,5 % av folketallet i Finnmark. De lever i håpet Vedum ga i fjor høst om at SP skulle gå inn for reversering av Troms og Finnmark.

De fikk kanskje ikke med seg at samme Vedum senere på direkte spørsmål fra en journalist i Vadsø svarte at han ikke ville stille dette som ultimatum overfor Ap for å kunne støtte en AP-ledet regjering.

Ap kommer selvsagt ikke til å reversere en reform de i prinsippet har vært for – fordi den er nødvendig for å flytte ut makt og for å redusere antall administrative stillinger til fordel for det store behovet i helse- og omsorgssektoren.

Om knappe 4 måneder vet vi hvem som utgjør de 57 nye folkevalgte i Troms og Finnmark fylkesting. De skal styre over Norges viktigste region. De nye regionene har en langt større politisk slagkraft enn de forrige. Enhver regjering og stortingsflertall blir nødt til å til å ta disse på alvor.

Skjermbilde 2018-11-18 kl. 21.55.03

Derfor vil det komme krav om å få enda flere oppgaver overført. Og derfor vil det også komme krav om å overta arbeidsgiveransvar for tidligere statlige ansatte. Da kan ikke lenger statlige direktører i Oslo med sine vide fullmakter fortsette den statlige sentraliseringa de har hatt makt til å gjøre i drøye 30 år. Det er den sentraliseringa folk flest har sett skje – og som lokal og regionalpolitikere har måtte akseptere.

Det blir en ny og bedre tid for distrikts-Norge fra 1.januar 2020.  Vi er mange som skal arbeid videre for å få overført enda mer makt fra Oslo til de nye og sterkere regionene.

Det vil være helt i pakt med dette kloke forslaget fremmet i Stortinget i 2014 da regionreformen ble vedtatt:
«Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener dagens fylkeskommuner må erstattes med et nytt folkevalgt regionalt nivå med færre, større og sterkere regioner. »

 


Her er andre blogginnlegg om regionreformen:

03.05.18: Nei, Troms er ikke garantert flertall i det nye fylkestinget. Og geografi betyr lite uansett! 

12.05.18: 14.mai – Finnmarks 1.april?

27.06.18:  «Troms og Finnmark ble slått sammen gjennom et benkeforslag!» Hva skjedde egentlig da Stortinget gjorde sitt omstridte vedtak?

22.08.18:  Fylkesordføreren i Finnmark påstår at Finnmark har forsøkt å gjennomføre stortingsvedtaket om regionreform. Stemmer det?

04.09.18:  Hvorfor løper SP sentralmakta sitt ærend og svikter Nord-Norges interesser?

19.09.18:  Dette er regionenes nye oppgaver som stortinget har blinket ut – foreløpig!

03.10.18: Gjorde Stortinget et ulovlig vedtak om Troms og Finnmark?

31.10.18:  Finnmark trenger likeverdighet og tillit, ikke sympati og stakkarsliggjøring! 

23.11.18:  Misforståelser bak påstand om ulovlig stortingsvedtak?

13.12.18:  Vil Finnmark fylkeskommune i fullt alvor gå til rettsak mot staten?

14.12.18: Tromsø blir regionsenter, Vadsø må forbli fylkeshovedstad

25.01.19: Søksmålet fra Finnmark fylkeskommune mot staten er avvist

 

«Hitler ville elsket sosiale medier»

Disney-sjefen Bob Iger mottok nylig en utmerkelse for sitt arbeid for humanismen. Han holdt en tale som iflg. Washington Post 11.april var en kraftig kritikk av den siste presidentvalgkampen i USA og en advarsel om den kommende.

På sitt mest grusomme tillater sosiale medier at ondskapen utnytter forvirrede sjeler med plagede sinn, sa Iger. Han sa dette  under en middag arrangert av Simon Wiesenthal Center.

Hitler ville elsket det. Det er det mest virkningsfulle redskapet en ekstremist kan ønske seg, sa Iger.

Bob Iger ber altså om en helt annen valgkamp i 2020 enn den verden fikk se i 2016 mellom Hillary Clinton og Donald Trump.

– Jeg vil høre en inkluderende visjon som ikke er bygget på forakt for andre.  Det er mulig å argumentere for sitt politiske standpunkt uten å angripe andre, sa Disenysjefen.

Mandag denne uka var landets ordførere invitert av KS (interesseorganisasjon for norske kommuner og fylkeskommuner) for å bl.a. drøfte spillereglene for den politiske debatten. Der «vedtok» de «Valgløftet 2019». Det sier fra om at politikere må behandle hverandre med respekt og vise gjensidig tillit i tiden fram til kommunestyre- og fylkestingsvalget.

Hvorfor er dette nødvendig? Bør ikke alle innbyggerne få uttrykke sin mening fritt og uten hindringer?

Et helt berettiget spørsmål, og svaret er selvsagt «ja». Innenfor akseptable grenser.

«Send ordføraren til helvete!». «Den dama er full i faen», «Ho er faen ikkje god», «maktsjuk» og «diktatorisk».

Slik og andre meldingene med hetsende innhold tok aldri slutt for ordfører i Vågsøy Kristin Maurstad. Som ordfører måtte hun også ta de tunge beslutninger om å si nei til noen eller mange som tror at kommunen kan betale seg ut av alt med kredittkort.

Det er tøft å si nei. Du blir langt mer populær om du svarer ja til alt, og deretter sender regninga til neste kommunestyre som må finne dekning for den. Ved f.eks å si opp lærere eller sykepleiere – som ikke er en ukjent øvelse.

Hele 43 % av alle politikere som ble spurt i en undersøkelse svarte at de har opplevd dette som Vågsøy-ordføreren har opplevd!  Kan media – den 4.statsmakt i Norge – bidra til en endret atferd. Eller vil de heller forsterke den?

På samme konferanse var det også en debatt om kommunenes evne til å skape gode nok fagmiljø. Politikere både lokalt, regionalt og sentralt frykter at kommunene skal miste ungdommen når de er ferdig utdannet.

For oss som bor i små kommuner, vet vi at utfordringene står i kø. Svært mange kommuner er forgjeldet (fordi de har valgt det sjøl) og evner ikke å betale ned på sine altfor store lån. De sliter med å rekruttere og behold fagfolk – fordi fagfolk gjerne vil tilhøre et fagmiljø. Det blir dessverre for spinkelt med 1,5 ansatte. Hvilke ungdommer flytter tilbake til sin hjemkommune for å nøye seg med  en 50%-stilling?

Venstre-lederen Trine Skei Grande påsto at de ikke kommer tilbake til kommunen hvis det kun er en 50%-stilling kommunen tilbyr. De vil i likhet med oss alle ha en full stilling. Hun provoserte til debatt  ved å utfordre alle ordførerne til å vurdere om deres lille kommune kanskje kunne tjene på sammenslåing.

Spørsmålet er altså hvor små kommuner vi kan tillate dersom hensikten er både å få ungdommen tilbake etter utdanning OG gi brukerne et faglig godt nok tilbud.

Også små kommuner må ha en administrasjon, noe som binder for de minste fra 5-10 mill.kroner.
Med samme administrasjon for to slike kommuner, frigjøres straks samme beløp til stillinger rettet direkte mot innbyggerne. Og dermed åpner det seg for 100-% jobber for ungdom som vil tilbake og økt fagkompetanse.

NRK-Nordland lagde sin egen forkortede og spissete versjon av Grandes innlegg og la den ut på sin nettside og på sosiale medier  (So-Me) .
NRK hadde selvsagt tatt kontakt med noen ordførere: Hadde de ikke følte seg krenket av Grandes tale?
En ikke uvanlig måte å lage store mediesaker på i vår tid.

Dermed tok det selvsagt fyr på So-Me, slik disse glimtene fra den offentlige debatten på NRK Nordlands FB-side viser:

Skjermbilde 2019-04-12 kl. 10.03.34

 

Skjermbilde 2019-04-12 kl. 10.00.58

 

Skjermbilde 2019-04-12 kl. 09.59.52
Skjermbilde 2019-04-12 kl. 09.57.29
NRK Nordland lot debatten gå i mange timer før noen der skjønte at de kanskje burde minne om noen regler.

Skjermbilde 2019-04-12 kl. 09.54.08

Dere kan sjøl gå inn på den siden og sjekke om det hjalp.

Venstrelederen satte altså fingeren på vår tids største utfordring: Sikre god nok kompetanse i de offentlige tjenester.

NRK klarer på en meget interessant måte å redigere dette slik at de øvrige politikerne i panelet «himler med øynene» når de svært sannsynlig kun er overrasket over at en partileder tør provosere slik rett før et lokalvalg. Det er selvsagt modig gjort.

NRK har også laget sitt eget begrep «koseklubb» av dette innlegget, og som selvsagt dyrkes videre på So-Me. Og som deles flittig – noe også Hitler ville elsket som Disneysjefen er inne på. For slikt skapes hat rettet mot enkeltpersoner og deretter grupper av enkeltpersoner. På 30-taller var det jøder. På 80-tallet var det pakistanere i Norge. Fra 90-tallet asylsøkere . Og i dag..?

Hovedpoenget med mitt innlegg her er å vise til hvordan landets medier bekrefter Disney-sjefens frykt.
Ved å sile og vekte informasjon slik at det blir passe konfliktfylt, skaffer man klikk og seere/lesere. Noen av oss har tradisjonelt «følt» at NRK har stått i en særstilling for å bidra til en åpen og saklig debatt.

Etter skandalen i VG (Giskevideoen) og VG/Dagbladets hetsaktige jakt på Giske og NRKs mange og lange angrep mot Venstre i vinter, skjønner jeg godt hvor viktig og nødvendig Bob Igers budskap er.

Det er kanskje et håp om at også unge journalister heretter undertrykker egne preferanser om politikk og verdier og formidler det som faktisk skjer – selvsagt uten å bli et ukritisk mikrofonstativ.

Alle kan bidra for å oppfylle Disney-sjefens ønske om stå i mot denne utviklinga «Hitler ville elsket».

Med mine, mine barn og barnebarns gode opplevelser Disney har gitt gjennom årene, har i alle fall jeg fått en fornyet energi til å jobbe for at Disneysjefens «dreams come true».


Denne handler om samme tema, men er avgrenset til en politiker:

«Når pressen presser Venstre, må Trine ikke grine»

Båtsfjord fortjener ny skole – nå!


«Båtsfjord må velge mellom lånegjeld – eller litt mindre lånegjeld på noe som ikke er bedre. Bare dyrere».

Debatten om en evt. ny skole i Båtsfjord skaper et helt naturlig engasjement i landets fiskerihovedstad. Det skulle bare mangle. Det handler om skoledagen til flere hundre barn og unge de kommende 40 år. Det handler også om arbeidsdagen for ca. 60 viktige ansatte som er med på å skape bolyst i kommunen ved å gi barna et solid fundament for deres voksenliv.

Begge skolebygg er av en beskaffenhet som kun kan drives på nåde når gjelder HMS for de voksne og etter Forskrift for miljørettet helsevern for de yngre.

Enhver kan forestille seg hvordan det er å være i et sørvendt klasserom når sola steiker, det er 30 grader inne og lite eller ingen utskifting av luft selv med åpne vindu. For oss som kunne søke litt skygge og antydning til frisk luft på et kontor, var det greit.

Og skoleansatte på Nordskogen skole har arbeidsplassene i kjelleren – i 2019!

Romtemperatur kl. 13 en onsdag i august 2016, Båtsfjord skole. T.h; Nordskogen skole

For lærere, barneveiledere og elever er dette selvsagt uakseptabelt i Norge 2019. Som i 2015 og 2010. Og 2005, 2000 osv.

Som rektor fram til jeg ble rammet av langvarig sykdom, deltok jeg i starten av denne interessante siste runden med planer om mer hensiktsmessige lokaler. Kommunen har hatt flere runder de siste mer enn 20 år uten å ha klart å finne en løsning. Det har manglet politisk vilje og  handlekraft.
Derfor hadde både administrasjon og politikere (skoleeieren) forlengst konkludert med at noe måtte gjøres. Ikke minst har ordfører Geir Knutsen(A) og rådmannen engasjert seg prisverdig sterkt i saken.

Det jeg imidlertid ikke forsto, var Knutsens politisk-bestemte kobling av både skole og barnehage i ett og samme prosjekt. Det var etter min mening unødvendig fordi det gjorde en kompleks sak allerede da enda mer komplisert. Grunnskolen er obligatorisk, og må selvsagt komme først.
Her har skolepartiet Høyre forholdt seg uventet passivt. Inntrykket de gir er at et skolebygg med flere funksjoner tilpasset dagens krav ikke synes viktig nok i Båtsfjord. Utsettelse av saken betyr trenering, fordyring og i verste fall stengning av kommunale bygg når myndighetene krever det.

Som lokal- og fylkespolitiker gjennom 30 år og som leder i privat og off. sektor i over 26 år har jeg nok sett det meste av sløsing med penger på lokaler.

Noen kommuner må redusere vedlikehold fordi pengene brukes til å betjene store lån til «alt vi trenger av ordførermonument» med renteøkninger over tid – inntil smellen kommer og renovering/nybygg tvinger seg fram.

Det ønskelige er å ta vare på et nybygg gjennom planmessig fornuftig renovering og slik ta vare på nedbetalt bygningsmasse over tid.

Dessverre tvinges  noen til å godta dyre og kortsiktige renoveringsløsninger med varighet 12-15 år hvor alternativet hadde vært nybygg av beste standard for fremtiden med lavere årlige drifts- og kapitalkostnader over 40 år.

IMG_0176

Tunge skyer over Båtsfjord skole som består av gammelt og mindre gammelt byggverk.

 

Kommunen sitter i dag med mye gammel og kostbar bygningsmasse med stort vedlikeholdsetterslep.

Det ville derfor være en stor gevinst om kommunen kunne bygge ETT fellesbygg for skole og tilhørende funksjoner og avhende det øvrige. Beregninger viste at det var mulig å redusere den totale bygningsmassen med 1/3 – med tilhørende reduksjoner på driftsbudsjettet!

I Båtsfjord viser utregninger at det er dårlig økonomi å renovere størstedelen av bygningsmassen. Det er tvert om både billigere og bedre å rive ned og heller bygge et nytt felles bygg for både skole (1. – 10. + videregående), voksenopplæring, kulturskole, hjelpetjenester, bibliotek og arrangement for kulturlivet.

Jeg skal ikke gi råd til skoleeieren Båtsfjord kommune om det skal tas nettoinvesteringer på drøye 241 mill.kr nybygg skole –  eller 184 mill.kr. til renovering og oppgradering til minimum Tek10-standard av dagens skolebygg. Det er mange kloke hoder samlet i kommunestyret. De må – som Høyre er opptatt av – forvalte både kommunens inntekter og utgifter langsiktig. Og det er selvsagt klokt.

Vi har nettopp sett hvor galt det kan gå da fylkestingets flertall i Finnmark vedtok altfor store og ikke helsemessige nødvendige investeringer i milliardklassen. Disse skulle betales tilbake ved å kutte 70 mill.kr.  i videregående skole bl.a. uten at dette var spesifisert!
Jeg forstår godt at Høyre og Venstre der marsjerte ut i protest mot uansvarligheten til Ap.

Båtsfjord er i en noe annen situasjon. Om det renoveres eller bygges nytt, vil det koste nesten det samme hvert år framover iflg. sakspapirer til kommunestyret. Det blir altså uansett økte gjeldskostnader! Og det blir reduserte driftskostnader på færre bygg ved å følge de foreliggende planer (beregnet til i underkant av 6 mill. kr hvert år for skole/hjelpetjenester).

I Norge har vi solide erfaringer med å bygge skoler. Vi har også erfaringer med å se de mulige gevinster av oppgradering/renovering av bygg  og rene nybygg. Denne oversikten viser noe spesielt interessant for de som skal ta avgjørelsen i Båtsfjord etter en tilsvarende sak i Trondheim (hentet fra NOU 2004:22):

Skjermbilde 2019-04-01 kl. 14.02.25.png
Selv om kostnaden ved nybygg betyr ca 20 % mer i låneopptak, blir gjeldskostnaden kun 6 % høyere pr år. Driftskostnadene økte med vel 30 % og i tillegg måtte det gjøres nye tilpasninger fordi dette ikke fantes i tdl. bygg. Tilsammen ble dette nesten 2 mill. kr DYRERE ved rehabilitering  pr år enn ved riving/nybygg!

Politikerne (og innbyggerne) bør nå vurdere disse to valg:

1) Ikke trenér skoleprosjektet. Vær da heller ærlig å si rett ut at for deg er verken grunnopplæring eller videregående skole så viktig. Da kan de av foreldrene som ønsker det beste for barna sine få anledning til å ta grunnskoleopplæring i en annen kommune i et forsvarlig skolebygg.

2) Eller si fra nå – i god tid før valget – at det haster med en felles og fremtidsrettet skole med viktige funksjoner samlet, og at de penger som er brukt hittil er vel anvendte. Spaden må i jorda i sommer. Det er ingen tid å miste – eller flere kroner å tape.

Ingen i Båtsfjord får oppfylt sine ønsker 100 % i et slikt prosjekt.

Er det ikke da bedre at alle føler de har fått 95 % «god-nok»-løsning fremfor å fortsette med dagens uverdige og meget kostbare løsning som tapper energi for alle parter?

Jeg ønsker kommunen til lykke med å straks få på plass et funksjonelt skolebygg som symboliserer det jeg og flere mener:  Fiskerihovedstaden Båtsfjord skiller seg fra svært mange kommuner i Finnmark og Nord-Norge ved å være  fremtidsrettet, nytenkende og optimistisk.

Slik skapes bolyst. Og ny tilflytting. Og skatteinntekter.
En god verdikjede med andre ord.

 

«Viking Sky» – meter og minutter unna et norsk «Costa Concordia»

Lørdag 23.mars  2019 kl. 13.55 sender det norskeide cruiseskipet «Viking Sky» ut MAYDAY. Det internasjonale varselet for skip i nød blir straks mottatt av Hovedredningssentralen i Stavanger , og et stort redningsapparat settes i sving.

Alvoret går straks opp for alle.

Viking Sky har 1373 mennesker ombord, de fleste av de 915 passasjerene er eldre mennesker. Fartøyet driver uten motorkraft inn mot land på Hustadvika i vind av kulings styrke med storm i kastene. Det er 8 grader i vannet, 5 i luften. Den sterke vinden sørger for tunge og kraftige bølger opp mot 10-12 m. Det hersker ingen tvil nå: Situasjonen er kritisk for Viking Sky.

Etter 3 timer iherdig innsats ombord i båten har mannskapet fått startet en av de 4 motorene, og skipet kommer seg ut på noe dypere vann.

Men hvor nær var verden og vi et norsk Costa Concordia-forlis?

Det italienske cruiseskipet Costa Concordia fikk i januar 2012 revet opp deler av bunnen da det berørte et skjær utenfor øya Giglio vest for Italia under gode værforhold. Det gikk over en time før skipet sank nær land. Likevel omkom 33 mennesker.

«Hustadvika er den skitneste delen av hele hurtigruteleia. Jeg har vært nervøs mange ganger da jeg sto til rors der«.

Ordene kom fra min far fra Gamvik. Jeg var 10 år der vi satt ved kjøkkenbordet i Tana. Det var alltid spennende å høre hans opplevelser til sjøs hvor han jobbet vel 15 år på hurtigruta. Han fortalte om hvor viktig det var å følge med på losens anvisninger. Når losen sa «251» måtte rormannen gjenta «251» høyt og tydelig mens han dreide roret til riktig kurs og holdt denne til neste kurs ble lest opp fra losen.

IMG_8291.jpeg

Min far, Johan Edvin Rudolf Børresen, f.1916

Pappa fortalte at han fortsatt kunne kjenne på følelsen av mangel på kontroll når de på den mørklagte broen kunne skimte lys fra lyktene. Så ser han noe hvitt, nesten som en sky på styrbord side. En stor bølge treffer «Lofoten» og tvinger den ut av kurs, og roret slår i hendene hans mens han prøver å gjenvinne balansen. Da hastet det med å vri roret raskt tilbake til opprinnelig kurs, ellers kunne det bli bunnberøring i verste fall.  Alle sjøfolk vet konsekvensene av det i dårlig vær. Da havner sannsynligvis navnet i avisa med svart ramme rundt, med en opplisting av de gjenværende i familien..

Min interesse for sjø, marin teknikk, kart osv startet der ved kjøkkenbordet da pappa ga meg et svært fint etui med en passer i. Han mente jeg burde ta utdanning slik at jeg ble styrmann. Dette forklarer hvorfor min interesse for sjøen og aktiviteter der er over gjennomsnittet.

Tilfeldigvis var jeg nesten 55 år senere ved Hustadvika lørdag 23.mars i år. Eli og jeg gikk langs kyststien Julshamn – Nordneset fyr for både å få trim og få oppleve naturens krefter.
Over en bakketopp ser jeg brått konturene av noe som ikke stemmer; Et stort cruiseskip med retning mot land! Hva er det som skjer??
Klokken er 14.32 når dette bildet blir tatt:
IMG_7473.jpeg

Men hvor nært land eller grunner er egentlig Viking Sky her?

På dette kartet har jeg trukket en linje fra der jeg tar bildet og over mot baugen. Ut fra dette ser vi at Viking Sky nå ligger faretruende nær grunner og land.
Skjermbilde 2019-03-28 kl. 12.04.16.png

Fortsatt har ikke mannskapet fått liv i motorene. Ca kl. 14.05 har mannskapet sluppet ankeret for å redusere farten og helst stanse det drøyt 47 000 tonn tunge og 230 meter lange skipets ferd mot land og forlis. Jeg tar dette skjermbilde av informasjonen som appen Marine Traffic gir. Den viser posisjonen til båten kl. 14.36 (2 min forsinkelse):

IMG_5868

Mannskapet ombord kjenner på den ekle følelsen av å ikke ha kontroll. Viking Sky driver for vær og vind. Med det store vindfanget driver den med 4-5 knops fart mot land. Skipet må  stoppes før bunnen berøres!

Og endelig – ca. kl. 14.35 lykkes de. Begge anker har huket seg fast i bunnen. Skipsoffiserene på broen kjenner en enorm lettelse når skipet langsomt vrir seg med baugen fra land og mot vind og bølger.

Ombord i skipet blir det kaos idet båten dreier seg motsatt vei. Krengningen er stor, sjøen slår inn over nederste åpne dekk 6 meter over sjøen, og vann strømmer inn på dørken innenfor. På øverste dekk i panorama-salongen foran merkes krengningen enda sterkere, slik dette videoklippet på YouTube viser.  Bord, stoler og passasjerer sklir fra side til side inn til baugen ikke lenger peker på tvers av  bølgene, men mot dem. Nå merkes slagene fra den tunge sjøen hver gang baugen møter neste bølge. Vil ankerkjettingene tåle dette, og evt. hvor lenge?

IMG_7506.jpeg

Kl. 14.35: Ankrene har festet seg til bunnen og Viking Sky stopper ferden mot land

IMG_7514.jpeg

Kl. 14.35.37: Viking Sky krenger idet skipet dreier seg i retning mot vind og bølger

IMG_7538.jpeg

Kl. 14.37: Viking Sky ligger ca 100 meter fra nærmeste grunne og venter på slep.

Jeg går raskt videre mot Nordneset fyr (merket med stjerne-symbol i kartet over). Det går opp for oss som står ved fyrlykta at vi er farlig nær å bli vitner til en større skipskatastrofe. Vi vet alle hvilket farlig farvann dette er. Og der Viking Sky nå ligger er det både grunt og en hel rekke med båer og skjær i farlig nærhet som dette kartet viser. Røde sirkler viser dybder som 6,5 meter dype Viking Sky kunne ha berørt på lavvann og i bølgehøyder på 6- 8 meter. Og det viser ikke minst hvor nært skipet er land.

Skjermbilde 2019-03-30 kl. 19.07.25.png

Kartet her baserer seg på målinger gjort rundt 1960. Da kartla man grovt hvordan hovedleia så ut, og sjøkartverket foretok mer nøyaktige målinger i og rundt grunner som kunne være en fare for skipstrafikken.

Men hva er vanligvis den største faren for skip nært land? Bortsett fra direkte berøring av grunner i eller såvidt under havoverflaten som opplagt utgjør en fare for forlis, kan også grunner som ligger betydelig lavere enn skipets laveste punkt være farlige. Store, tunge bølger som har fått bygget seg opp over lange avstander, kan i verste fall føre til grunnbrott helt ned på 15 – 20 meters dyp. Det betyr at Viking Sky som stikker 6,5 m dypt under vannlinja likevel kan treffe havbunnen som ligger 10 meter under kjølen!

Jeg vil illustrere dette ved bruk av denne tegninga fra en dansk lærebok for en uteskole, og hvor jeg har lagt inn en skisse av Viking Sky. Tallene er eksempler for å illustrere poenget med hva som skjer når et skip får bølgene på tvers og «danser» opp og ned.

Med en bølgehøyde på 8 meter, var laveste punkt på båten ca 10,5 meter( 6,5 m. + 8/2) under ordinær vannstand. Et skjær på 8 -11  meter under overflaten på lavvann, kunne derfor utgjøre en farlig trussel – slik det skjedde med Costa Concordia.

Denne dagen ca. kl 13 var det storsjøtt (storflo), dvs månefasen økte vannstanden til drøye meteren over normal vannstand. På lavvann ville imidlertid laveste vannstand være enda lavere av samme grunn – månefasen:

Skjermbilde 2019-03-31 kl. 12.57.33.png

Ser vi på sjøkartet under og ser skipets ferd fra tidspunktet alle 4 fire motorer får black-out, er det åpenbart at denne lørdagen var det flaks (og noen vil hevde sterkere makter) som reddet 1373 mennesker og et helt naturmiljø fra en større katastrofe.

Jeg har lagt inn to alternative tidspunkt for når motorstansen kunne oppstått, ca. 5 minutter før og 5 minutter etter når det faktisk skjedde.
Hvis vi forutsetter at Viking Sky ville drevet etter samme kurs, ser vi at den ville ha truffet grunnen ca. kl. 14.15 for det sørligste alternativet. Ved det nordligste ferden kunne den ha truffet undervannsskjærene Finnen ca.14.20, evt. de øvrige grunnene lenger øst ca. 14.30 (se ringene på kartet over).

Bilde 29.03.2019 klokken 20.02-kopi

Katastrofens omfang vil bedre forstås når vi ser på ulykken med Costa Concordia. I ganske rolig vær fikk de passasjerer og mannskap over i livbåter, flåter og en rekke små og større båter som kom til. Likevel omkom 33 personer.

IMG_7822.jpeg

På Hustadvika lørdag 23.mars, ville låring av livbåter vært svært krevende. De første helikopterne kom nærmere kl. 15, og på det tidspunktet ville allerede en rekke mennesker mest sannsynlig vært ute i sjøen.

Fræna kommune gjorde en imponerende redningsinnsats med bl.a rask støtte fra medlemmer fra IL Bryn som klargjorde Brynhallen som mottakssenter. Det ble kjørt fram en tankbil med fuel til helikopterne slik at de slapp å ha fulle tanker under redningen. Dermed kunne de ta flere ombord, noe de gjorde og fikk fraktet over 400 passasjerer trygt til mottaksenteret.

Skjermbilde 2019-03-31 kl. 14.58.26

Foto: CHC Helikopterservice

Dersom Viking Sky hadde berørt grunnen slik Costa Concordia gjorde, ville bunnplatene svært sannsynlig gitt etter, og vann ville strømmet inn i skipet. Viking Sky drev med en hastighet på 3,5 – 5 knops fart. En masse på 47 000 tonn i slik fart stopper ikke øyeblikkelig om det treffer et skjær. Bildet av bunnen på Costa Concordia sier det meste om kreftene som er i sving og som også kunne gitt slike konsekvenser for Viking Sky:

Skjermbilde 2019-03-31 kl. 11.11.50

Bunnen på Costa Concordia ble revet opp i en lengde av over 53 meter.

Det er vanskelig å se for seg hvordan redningshelikopterne kunne ha reddet så mange fra urolig sjø som de kunne gjøre fra et skipsdekk. Hjelpefartøy måtte være av betydelig størrelse for å kunne bidra med redningsoppdrag. Begge redningskøytene som gikk ut mot Viking Sky 23.mars måtte avbryte oppdraget pga været.

Når man i sikkerhetsarbeid gjennomfører risiko- og sårbarhetsanalyser, må man også ta i betraktning det verst tenkelig scenario. Fræna kommune som hadde det meste av prosedyrer på plass, måtte innrømme at selv de ikke hadde sett for seg et scenario hvor et cruiseskip forliser.

Jeg har skrevet dette i håp om at nasjonale myndigheter nå må kritisk evaluere hendelsen og trekke ut noen viktige lærepunkter og følge de raskt opp.
Slik jeg vurderer læringa etter dette, er det bl.a.

1) Redningsberedskapen må dimensjoneres til å kunne takle at et cruiseskip går på grunn i dårlig vær.

2) I tillegg til losplikt for cruisebåter som følger den ordinære skipsleia, må det også være et nettverk av slepebåter tilgjengelig. Dersom cruisebåter velger å gå i dårlig vær, må de i av beredskapshensyn forpliktes til å ha følge av slepebåt underveis.

3) Helikoptertjenesten må organiseres slik at både ordinære redningshelikopter, forsvarets helikoptre og helikopter tilknyttet oljenæringa utgjør en samlet redningstjeneste i krisesituasjoner. Det betyr at i Nord-Norge bør det være redningshelikopter både i midt-Troms og på Varangerhalvøya.

4) Samtlige risikostrekninger langs kysten må bli oppmålt og avmerket på nytt slik at både fysiske og digitale kart er i overenstemmelse med de faktiske bunnforhold.

Skjermbilde 2019-03-27 kl. 07.51.59.png

Dette bildet viser sjøtrafikken utenfor Hustadvika i løpet av 2017. Som man ser er det en rekke fartøy som passerer her. Og noen færre –  når været var slik som det var 23.mars 2019.

Med slik mengde båter, bunkers og mennesker kan ikke Norge ta for lett på konsekvensene av en for dårlig beredskap. Det er avgjørende viktig å allerede nå starte et omfattende revideringsarbeid av gjeldende beredskap mens vi venter på den endelig rapporten om nesten-forliset til Viking Sky.
Dette skipet var altså var kun minutter og meter fra den sannsynligvis største skipskatastrofen i Europa i fredstid.

Ja, det går kaldt nedover ryggen å erkjenne at Viking Sky unngikk forlis grunnet tilfeldigheter og flaks. Og neste gang…?

Jeg – en «frontkjemper for Nussir ASA»?

I følge Svein Lunds innlegg i iFinnmark er jeg en «frontkjemper» for Nussir. Han bygger sin konklusjon på mitt leserinnlegg som handler om Faktisk.no , et fagmiljø for faktasjekk som eies av 6 mediabedrifter. Min påstand er at Faktisk.no setter stempelet «Faktisk feil» på gale påstander fra alle andre, men unnlater å gjøre det når egne journalistkolleger jukser med fakta.

Som ferskt eksempel siterte jeg kommentator i VG og Tromsø som hevdet at «millioner av tonn med kvikksølv, bly, sink, kadmium, nikkel, sink, krom skal dumpes i en frisk fjord med masse fisk, sjøpattedyr og sjøfugl».

Jeg påviste hvorfor dette er feil.

Svein Lund mener derfor at jeg er representant for Nussir ASA og at jeg forsvarer miljø-ødeleggelsene. Han dokumenterer dette med at jeg for 30 år siden var daglig leder for en bergverksbedrift i min hjembygd Austertana eid av Elkem.

Det første er feil. Det siste stemmer. Jeg fikk gjennom nevnte jobb god innsikt i hvordan verdifulle mineraler i Finnmark kan komme til nytte i den øvrige verden, og så hvordan dette skapte trygge arbeidsplasser lokalt og ga kjærkomne skatteinntekter til kommunen. Men jeg fikk også kunnskap om hvordan det sentrale østlandet høstet mest verdier av våre ressurser, noe jeg (dessverre for min egen del)  snakket for høyt og kritisk om den gang (også).

Hvis jeg kan påvirke noe i denne saken, må det være at det blir et driftsopplegg for Nussir ASA som lager minst mulig miljøavtrykk, får minimal innvirkning på reindrifta, og skaper sikre arbeidsplasser i Kvalsundområdet for minst 30 år framover.

Som politisk nyengasjert ønsker jeg kun å gjøre det enda lettere å få gjennomført det nødvendige grønne økonomiske skiftet – som våre barnebarn skal få gleden av når vi leverer tilbake kloden vi låner av dem. Kobber er et helt nødvendig metall der verken aluminium eller andre legeringer har samme fysiske effekt og kvalitet på en rekke viktige produkter.

Viktigst for meg nå er derfor at det må være fakta –  ikke skremsler – som skal avgjøre skjebnen til både naturmiljø, reindriftsnæring  og bedrift.

Jeg ville reagert på samme måte om Nussir ASA hadde jukset med tall for å minimere skadevirkninger. Denne gang er det altså miljøbevegelsen som gjør det – med såkalt faglig støtte fra høringsinstanser.

Et eksempel på fagekspertise som Svein Lund viser til, og som har bidratt  med sitt i høringen: Fylkesmannens miljøavdeling i Finnmark laget en oversikt  som skal vise mengden av årlig utslipp.Skjermbilde 2019-03-06 kl. 22.50.13.png

Fylkesmannens fagfolk kan som matrisen over viser bidra med viktig informasjon:

Mens det årlig  lekker ut 63,4 tonn kobber ut i Barentshavets kystsone, skal det årlig slippes ut 1340 tonn kobber, en økning på dramatiske 2114 % etter at Nussir er kommet i drift!

Nå er dette riktignok en promille  av de «millioner av tonn tungmetaller» som ble nevnt av VGs kommentator. Likevel er dette uakseptabelt selv  i slik mengde.

Men også disse tall er fortsatt  svært langt unna sannheten! Miljøvernavdelinga har gjort den tabben at de har regnet ut hvor mye kobber det er i all avgangsmassen og ansett dette som kobber i ren form, altså som tungmetaller rett ut i vannmiljøet.

Det er kjørt simuleringer av steinen fra Nussir i forskningslaboratorium for å beregne sannsynlig utlekking av både kobber og de øvrige metaller. Basert på dette blir det ca 40 kilo ren kobber pr år. I dag er utlekking av kobber via elver og bekker ut i Repparfjorden 600 kilo hvert år!

Slike tungmetaller blir først farlige i ionisert form.  Da kan de bli biotilgjengelig for levende organismer (og opptas i næringskjeden).

Det er altså stor forskjell på «millioner av tonn av tungmetaller» og 1340 som fylkesmannens miljøavd. hadde regnet ut. Men det er også en svært stor forskjell på 1340 tonn og ca 40 kilo som blir det mer sannsynlige tallet for utlekking av kobber.

Også  de øvrige metallene som er oppgitt i tabellen over vil lekke ut i adskillig mindre omfang enn det fylkesmannen påstår.

Mitt ærend er altså å påpeke at her har dessverre miljøbevegelsen blitt ført bak lyset.

Det er ikke det samme som at denne gruvedriften er uten konsekvenser for naturmiljøet.  Nyere forskning (høsten 2018) viser at uansett lagring av overskuddsmasser, vil det bli et miljøavtrykk (direkte påvirkning på naturmiljøet).
Men forskninga viser at miljøavtrykket for denne type mineraler blir mindre ved sjødeponi enn ved landdeponi.

Lund viser til «fisken som får gjeller og mage fulle av finmalt gruveavgang». Jeg vet ikke hvor han har dette fra.
Fisk svømmer ikke under røret med avgangsmasse og dusjer seg i stein og sand. De skyr naturligvis unna.

Da Folldal Verk drev kobberdrift på 70-tallet ble langt mer forurenset avgangsmasse dumpet i den indre, grunnere delen av fjorden. Fiskere hevdet da at de kunne finne fisk med slam i gjellene. Nå skal deponiet legges på ned mot 90 meters dyp. Det skal føres streng overvåking av at masser forblir i dette bassenget.

Men dette er heller ikke den beste løsningen. Jeg mener fortsatt at også avgangsmassen må kunne utnyttes tilnærmet 100%. Derfor har jeg overfor Venstre og Klima- og miljøvernministeren bedt de vurdere å opprette et statlig «Grønn Gruvedrift»-fond.  Her skal bergverksbedrifter kunne få lån og tilskudd til innovasjon og forskning hvor målet er 100 % utnytttelse av overskuddsmassen.

Også det kan gi enda flere arbeidsplasser og bolyst i området, og avgir svært lite miljøavtrykk. I tillegg vil det øke bedriftens inntjening.

Jeg håper at alle som deltar i debatten unngår å lage skremmebilder, men opplyser debatten ved å bringe inn og vurdere fakta. Avgjørelser som baserer seg på forskningsmessig kunnskap står seg mye bedre enn den tynne suppa som er basert på synsing og gjetninger.

Faktisk.no – nøytral om gruvedrift i nord?

«Millioner av tonn med kvikksølv, bly, sink, kadmium, nikkel, sink, krom skal dumpes i en frisk fjord med masse fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Fordi vi trenger pengene mer enn naturen.»

Slik starter Egon Holstad sin kommentar «La oss dumpe gift i havet» i avisa Tromsø (15.2) og VG 16.februar 2019.
For å virkelig vise hvor alvorlig dette er føyer han til ; «..30 millionene tonn med giftig avfall tømmes ut der»
Det skal altså dumpes 30 mill. tonn giftig avfall i Repparfjorden? Det høres både dramatisk og uakseptabelt ut. Og det er feil.

Holstads utgangspunkt er at slik gruvedrift er en trussel mot natur og livsmiljø, og han stiller viktige spørsmål  ved dette konkrete gruveprosjektet. Det er både forståelig og nødvendig. Holstad er en både skarp og kunnskapsrik journalist som har både tunge og tastatur i sin hule hånd, og er alltid interessant å både lese og lytte til.

Men kan en kommentator i norsk presse likevel få slenge ut usanne påstander – uten konsekvenser?

Hva er Faktisk.no ?

Norske medier utgjør samlet den 4.statsmakt. De skal kontrollere de 3 andre statsmaktene. De skal opplyse debatten og borgerne. Både Stortinget, regjeringen og domstolene skal vite at det er noen som på vegne av borgerne ser de i kortene. Den 4.statsmakt kan på sitt beste sørge for at makta fra folket forvaltes rettferdig og slik øker legitimiteten til vårt liberale demokrati.

Og motsatt; hvis den 4.statsmakt ikke opplyser folket, men villeder debatten blir den i sin ytterste konsekvens en trussel mot demokratiet. For hva skal folk tro? Skal de mistro ansvarlige politikere som sitter med ansvar – slik populistiske krefter på de politiske ytterfløyer jobber for? Eller skal de mistro journalister – de som er utdannet for å bringe fakta til torgs for å opplyse deg og meg og den offentlige debatt? Hver for seg gir begge spørsmål grunn til uro, samlet gir de et dystert fremtidsbilde.

De store mediebedriftene i Norge  gikk sommeren 2017 sammen og dannet faktisk.no, slik media i mange land med et liberalt demokrati har gjort.
Hensikten var å skape et miljø av journalister som kan sjekke sannhetsgehalten i påstander som fremmes i den offentlige debatten.

Faktisk.no beskriver hensikten slik:

«Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

Vi ønsker å bidra til en åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale. Ved å gjennomgå grunnlaget til aktuelle påstander som påvirker vår oppfatning av virkeligheten, jobber vi for et faktabasert ordskifte og en konstruktiv samfunnsdebatt.

Faktisk.no skal også avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter.»

Som vi alle skjønner når, vil dette bidra til en mer opplyst og saklig debatt og som kan påvirke beslutningene som må tas av de som har myndighet.

Faktisk.no oppfordrer folk til å bringe inn saker for faktasjekk. Det er prisverdig.

Et forsøk på faktasjekk

Jeg valgte å ta oppfordringa på alvor. Den 18.februar sendte jeg derfor påstanden fra Tromsø- og VG-kommentator Holstad til faktisk.no på den oppgitte mailadressa og skrev bl.a.:

«Jeg reagerer på at aviser på leder- og kommentarplass kommer med påstander som kun er egnet til skremme, ikke opplyse.
Når man leser kommentarer til artikkelen og den øvrige debatten i sosiale medier, nettaviser og trykte utgaver, synes påstandene å bli gjentatt og forsterket.
Jeg har vært politisk aktiv og miljøengasjert gjennom et langt liv. Jeg er redd for at desinformasjon og skremsler verken opplyser debatten eller bidrar til å finne bedre løsninger der naturmiljøet er under press.
Nå håper jeg at faktisk.no ikke er for sterkt bundet opp til sine eiere og ikke er i stand til å vurdere faktainnholdet.
Jeg spør derfor:
Er det et faktum at «Millioner av tonn med kvikksølv, bly, sink, kadmium, nikkel, sink, krom skal dumpes i en frisk fjord med masse fisk, sjøpattedyr og sjøfugl.»?
Etter min oppfatning er svaret » Dette er faktisk feil».«

Jeg fikk et høflig svar tilbake:

«Takk for e-post og innspill! Jeg har notert det ned. Påstanden du viser til er imidlertid vanskelig for oss å faktasjekke, da det er en fremskrivning. Den sier noe om hva som skal skje i fremtiden, og som vi per i dag ikke kan slå fast hvorvidt stemmer eller ikke.«

Fremskrivning er etter min oppfatning en påstand som kan sjekkes. Er det en realistisk fremskrivning som bygger på konkrete fakta, eller er det en gjetning – eller enda verre: et skremmebilde uten rot i virkeligheten?

Derfor ønsket jeg nettopp dette sjekket og skrev tilbake:

«Hvorfor er det vanskelig å sjekke en slik påstand – selv om kvantifisering er mer krevende? 
Tallene  står i både rapporter og underlagsmateriale for konsesjonssøknaden om mengden av tungmetaller. 

Det er bare å gange opp tallene for de ulike tungmetaller, og dere har et ganske nøyaktig anslag på hvor mye tungmetaller av hvert slag og tilsammen som årlig kan bli lagret i fjorden i konsesjonsperioden på 30 år. Da har du fakta om saken.

Og det blir ikke «millioner av tonn».

Millioner er flertall og betyr minst to. To millioner tonn = to milliarder kilo!! 

Skal skrekkinformasjon i media bli stående uimotsagt??
Hva skal vi med  faktisk.no da?«

Dagen etter har faktisk.no lagt ut denne på sin Facebookside. De har laget en oversiktlig artikkel (Innsikt) som tar for seg flere av sakens faktiske sider gjennom «5 spørsmål og svar»

Skjermbilde 2019-02-27 kl. 12.47.57

Men faktisk.no tar ikke stilling til det de er satt til å avgjøre: Er påstanden om at «millioner av tonn» med giftig avfall skal slippes ut i Repparfjorden faktisk feil eller faktisk rett.

Jeg har full forståelse at en liten redaksjon ikke makter å sette seg grundig nok inn i alle saker, ikke minst der det må gjøres utregninger.
Likevel berører faktisk. no to relevante opplysninger i sitt svar over:

Disse tungmetallene er del av mineralet, ikke særskilt utvinnet rent metall. Det er det siste som kan utgjøre en fare for livet i havet gjennom biotilgjengelighet (giftige rene tungmetaller i ioneform tas opp i næringskjeden).
Metaller som er en del av mineralet (steinstykkene i avgangsmassen) utgjør derimot mindre fare for livet i Repparfjorden enn det som i dag naturlig siver fra fjellet og ut i elv og sjø.

Den andre opplysningen fra Miljødirektoratet går på mengden av tungmetaller:

«Oppsummert kan vi si at gruveprosjektet vil føre til millioner av tonn med avgangsmasser av knust fjell som deponeres på fjordbunnen, men mengden tungmetaller vil være veldig mye mindre enn dette, sier Kari Kjønigsen i Miljødirektoratet.»

Og det er nettopp her faktisk.no burde ha funnet de tall som ligger offentlig tilgjengelig. Da ville leserne fått se hvor store mengder vi snakker om når det gjelder tungmetaller som miljøtrussel.

Langt mindre farlige tungmetaller enn det medieskapte

De største metallkildene i mineraler som utgjør fjellene vest for Repparfjorden er kobber og nikkel.  Innslaget av kobber ligger på mellom 320 og 670 mg/kg bergfangst.

Hvis vi for enkelthets skyld bruker 500 mg kobber som snitt, betyr det at for hvert 2. kilo med stein får vi et gram  kobber, eller omregnet til de store tall: 2 tonn bergfangst (mineraler) gir 1 kg kobber. 2 millioner tonn stein i avgangen inneholder da 1000 tonn kobber som blir lagret på fjordbunnen.

Nå høres 1000 tonn kobber mye ut for både en selger og en kjøper. Med en kilospris på 7000 dollar (60 mill. kr) er jo dette ressurser på avveie. Tilsvarende for nikkel utgjør dette rundt 500 tonn. Det sier seg sjøl at både bedriftsøkonomisk og samfunnsmessig er det smartere å få tatt dette i bruk.
Skjermbilde 2019-02-27 kl. 16.13.50
Til sammen utgjør likevel ikke dette «milllioner av tonn» årlig  av de to største grupper tungmetaller i avgangen som skal lagres i ro på bunnen av fjorden utenfor Markopneset, men drøye 1500 tonn med metaller som del av mineraler.

Men er det også 1500 tonn giftige tungmetaller på avveie?
Nei. Disse er bundet til mineralet og må skilles ut gjennom egne prosesser i et landanlegg. Det skjer i svært liten grad i en grop på et begrenset bunnområde i den 13 km. lange fjorden.

Australske undersøkelser viser at ca 96 % av kobbersammensettinga i mineralet forblir der og påvirker ikke miljøet.

Noe av de bundne metallene vil sive ut i den lagrede massen på havbunnen gjennom porevannstrøm. (Avgangen av stein, grus og sand ligger under trykk av vannsøylen og det vil «presse» ut metall av mineralet). Dette er beregnet til bl.a. 40 kilo rent kobber i året.

Er dette eneste tilførsel av kobber, vil det være mye. Da er det greit å vite at det renner ut ca. 600 kilo kobber naturlig ut i Repparfjorden årlig – fra alle elver og bekker i området.

Dette kommer fram i den dokumentasjonen som både KLIF (tdl. SFT) og Miljødirektoratet har forholdt seg til da Miljødirektoratet ga Nussir ASA utslippstillatelse i 2016.
(Avgjørelsen ble påklaget, men Miljøvernminister Vidar Helgesen(H)  opprettholdt miljødirektoratets faglige avgjørelse.)

Det hører også med i bildet at den sist kjente forskninga på sjødeponi vs landdeponi tilsier at et sjødeponi gir mindre miljøavtrykk. Og det er vel det de fleste av oss er opptatte av?

Min konklusjon:

Påstandene «Millioner av tonn med kvikksølv, bly, sink, kadmium, nikkel, sink, krom skal dumpes i en frisk fjord med masse fisk, sjøpattedyr og sjøfugl.» og  «30 millionene tonn med giftig avfall tømmes ut der» er faktisk feil.

Hvorfor vil ikke faktisk.no likevel sette et «Faktisk feil»-stempel?
Det forundrer meg.

Jeg hadde et håp om at de ville være like nøytral og nådeløs enten påstanden kom fra en politiker eller en ansatt i de mediebedrifter som har etablert faktisk.no (VG, Dagbladet, NRK. TV2, Amedia og PolarisMedia).

Skyldes forklaringen på det manglende stempelet «Faktisk feil» noe så banalt som at påstanden denne gang kom fra en av deres egne journalister og ansatt i en mediebedrift som finansierer faktisk.no? Jeg vil jo ikke tro at «blod er tykkere enn vann» i slike kollegiale sirkler, men er blitt usikker nå.

I så fall håper jeg faktisk.no retter opp i dette snarest og sikrer sin troverdighet som et nøytralt faktasjekk-organ.

Miljøkampen er så viktig at vi ikke kan tillate slike grove faktafeil. I så fall svikter media sin opplysningsplikt og svekker alvoret i saken.

Og Faktisk.no vil heretter slite med sitt omdømme og troverdighet.

ETTERORD:
Jeg vil avslutningsvis for min egen del påstå at naturinngrepet her synes å ha mindre  påvirkning på livsmiljøet i fjorden gitt de betingelser som stilles fra Næringsdepartementet. Et landdeponi gir mye større miljøavtrykk, og vil i tillegg kunne frigi mye svevestøv som finner veien i nærområdene der reindrifta periodevis holder til.

Størst påvirkning synes gruveprosjektet  å bli for den tradisjonsbundne reindriftsnæringen. Både flytteveier og kalvingsland kan bli forstyrret av driften. Konsesjonsbetingelsene er satt opp slik at reindrifta skjermes. Om det er nok, er det bare reindrifta sjøl som kan avgjøre.

Med min erfaring med konstruktive reindriftsutøvere i Øst-Finnmark, tror jeg nok man klarer å finne gode løsninger for de to reindriftsområdene som blir berørt ved kobberutvinning i Kvalsund.