Gener eller øving for å lykkes i matte?

Da PISA-sjokket slo ut skole-Norge ved årtusenskiftet, ble det brått et mye sterkere fokus på norsk skole: Hvorfor gjør grunnskoleelever i Norge det relativt mye dårligere enn sammenlignbare land – og så betydelig mye dårligere enn elever i finsk skole?

PISA er en internasjonal sammenlignende undersøkelse av skolesystem i ulike land i regi av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Hvert 3. år måles elevenes kunnskaper og ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag, hvor et av fagene blir spesielt «dyp-undersøkt». Våren 2012 var det matematikkfagets tur, og avdekket urovekkende forhold: Norske elever gjør det svakere. 

Vi som har ansvaret for at elevene skal nå de mål Stortinget har satt, føler selvsagt noe oppgitthet når vi konfronteres med slike tall. Til tross for at vi er inne i det 9.året etter at det nye læreplanverket ble vedtatt, får vi altså ikke de resultater vi håpet på.

Som skoleleder vet jeg at det er mange forhold som påvirker læringsresultater. Noen av de viktigste faktorene er hvilke ressurser skolen kan stille med. Har vi gode lærere som utøver god undervisning? Har vi et trygt skolemiljø? Har vi hjem som følger opp sine barn? Har skolen tilstrekkelig med økonomiske ressurser for å skaffe både gode lærere og nødvendige læremidler og undervisningsutstyr?

Jeg skal i denne omgang ikke gå nærmere på noe av dette, men se litt på noe som kan virke kontroversielt: Elevens utgangspunkt. Populærvitenskapelig blir det hevdet at genmateriet er avgjørende for om en elev vil lykkes i matematikk. Med andre ord: Har du en far eller mor (eller helst begge) med høy «matte-IQ», vil barnet lykkes langt bedre. Vi vet riktignok at hjem hvor en eller begge foreldre har akademisk utdannelse, hvor fulle bokhyller er fremtredende og barnet blir stimulert til slik læring, betyr mye for barnets utvikling i skolen. Skolen er i seg selv akademisk fundert, og opplæringen skjer ved at akademisk utdannet arbeidskraft definerer hva som er både god og viktig læring. Det sier seg selv at barn som kjenner igjen skolen hjemmefra, får det enklere når de møter samme tenkning og aktiviteter som de er vant med hjemmefra.

Betyr dette at barn som ikke har et «genetisk godt utgangspunkt» og ikke kommer fra et «akademisk hjem», vil måtte mislykkes i matematikk (og andre realfag) ?

Nei, slik er det ikke. I alle fall ikke hvis vi skal tro på hva nyere tids forskning viser. En undersøkelse om dette ble nylig offentliggjort i tidsskriftet Psychological Reports. Matematikkferdighetene til 70 5.klassinger ved to norske skoler ble undersøkt. De funn som ble gjort tyder på at de som øver, også får resultater. Øvelse gjør mester stemmer altså. Undersøkelsen ble gjennomført av bl.a. psykologiprofessor Hermundur Sigmundsson ved NTNU i Trondheim. Han sier i et intervju med Gemini at dette bekrefter hva som fører til læring:

Faksimil. Gemini NTNU

-Vi fant støtte for spesifisitetsprinsippet knyttet til læring. Det sier at du blir god i akkurat det du trener på.

Det finnes utallige eksempler på at terping og trening jevnt og trutt over tid utgjør en betydelig forskjell. Verden er «overbefolket» med et utall fotball-, sjakk- og fiolinspillere for å ta tre ulike aktiviteter som krever ferdighet. Samtidig vet alle at fotballspilleren Christiano Ronaldo, sjakkmesteren Magnus Karlsen og fiolinsiten Nigel Kennedy ikke hadde kommet dit de er i dag uten disse daglige timer med trening. Det heter at for å komme på et slikt nivå må du minst ha 10 000 treningstimer bak deg. Med andre ord: 3 timer hver dag i 10 år gjør deg spesielt dyktig!

Må det være samme treningsmengde i f.eks et fag som matematikk?

 For matematikkfaget kan det heldigvis holde med en daglig trening utover skoletimen. De elever som bruker en halvtime hver dag i skoleuka på å sjekke ut at de har forstått regnemetoden som læreren har undervist om på skolen, vil få den tryggheten som er nødvendig for å mestre neste nivå. Det sier seg selv at de som ikke utfører samme «trening» får desto større utfordringer. Og blir utfordringene for store,vil de fleste naturligvis gi opp. Her ligger nok en del av forklaringen på hvorfor en såpass stor andel av elevene dropper ut av videregående skole.

Et annet interessant funn sett med rektorøyne er hvor viktig leseferdigheten er for å lykkes i andre fag. 20 % av guttene på ungdomsskolen har dårlige leseferdigheter. For en gutt på ungdomstrinnet er det en stor forskjell på om det står «1245 + 362″ eller om det står skrevet som tekst.  For en gutt som har vansker med leseforståelse, kan oppgaven bli uoverkommelig om den er skrevet slik:

» Du skal betale for overnattinga på hotellet du har bodd på i to døgn. Rommet kostet tilsammen 1245 kr. I tillegg sier resepsjonisten:

– Du må betale restaurantregninga som kostet trehundreogsekstito kroner.

Hvor mye måtte du betale for disse to døgnene på hotell ?»

Eksempelet er konstruert, men ikke uvanlig. Eleven kan beherske avkoding og ha flyt i lesinga, men forståelsen mangler i større eller mindre grad. Det er flere gutter enn jenter som sliter med leseforståelse.

Uansett, alle elever kan lykkes i matematikk. Og alle elever kan øke sin leseforståelse.

Hvis skolen får et godt handlingsrom for å drive god undervisning, kan PISA-resultatene bli bedre. Men enda viktigere: Langt flere barn og ungdom kan få et langt bedre utgangspunkt for livet sitt. De som mestrer i tidlig alder, mestrer også voksenlivet.

Reklamer

One thought on “Gener eller øving for å lykkes i matte?

  1. Fikk med meg bloggen gjennom tips på LinkedIn-gruppa «Skoleledelse: Beste praksis». Interessant perspektiv og positivt budskap. Støtter deg veldig i at alle elever kan lykkes i både matematikk og leseforståelse, og at dette henger sammen.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s